Det fastslår en rapport, som er skrevet av biodrivstoffekspert Chris Malins fra Ceurology på oppdrag fra Regnskogfondet.

Rapporten tar for seg målene ulike land har satt seg for bruk av biodrivstoff i årene framover. Der analyseres markedene i EU, USA, Kina, Indonesia, Norge og i flyindustrien, skriver Aftenposten.

Dersom disse målene skal bli nådd, og det ikke settes inn restriksjoner for bruk av palmeolje og palmeoljeproduker, vil etterspørselen etter disse råvarene komme opp i 67 millioner tonn de neste to tiårene. Det er seks ganger så mye som i dag.

I rapporten heter det at dette kan føre til avskoging av 4,5 millioner hektar regnskog. Det er et område på størrelse med Nederland.

Det betyr i tilfelle at utslippene av CO2 vil øke med 7 milliarder tonn over de neste to tiårene, noe som er like mye som de totale årlige utslippene i USA.

Full forvirring om Stortingets palmeolje-vedtak

Palmeolje utkonkurrerer de andre

Nils Hermann Ranum, avdelingsleder policy og kampanje i Regnskogfondet og opprinnelig namsosing sier at slik situasjonen er i dag, er det biodrivstoff laget av palmeolje, som er det billigste drivstoffet.

– Og da konkurrerer det ut alle de andre råstoffene, sier han.

– Dette betyr også at de drivstoffkjedene som har valgt ikke å ,selge palmeoljebasert drivstoff taper penger sammenlignet med de to kjedene som selger palmeolje. Så lenge det er god tilgang på markedet, vil det være palmeolje produsentene velger å bruke.

Stortinget vedtok i 2016 at fra 1. januar 2018 til 1. januar 2020, skal andelen biodrivstoff i bensin og diesel i Norge skal økes gradvis til 20 prosent.

I januar 2018 var andelen innblandet biodrivstoff 10 prosent.

Ved produksjon av palmeolje får man reststoffet PFAD (Palm fatty acid destillat). Det kan brukes til å produsere blant annet biodiesel.

Økningen av biodrivstoff i Norge har også ført til mer bruk av både palmeolje og PFAD.

Mens myndighetene rapporterte i 2015 at det ikke ble brukt palmeolje i drivstoff i Norge i det hele tatt og at PFAD utgjorde bare 1 prosent av råvarene, var mesteparten av stigningen til 2016 palmeoljebasert.

Hva er det egentlig man krangler om? Syv spørsmål om biodrivstoff-krangelen

Regnskogfondet: Palmeoljebruken øker

Regnskogfondet har regnet seg fram til, basert på data fra Miljødirektoratet fra 2017, at i 2016 ble det brukt rundt 90 millioner liter PFAD og 60 millioner liter palmeolje i 2016. Det betyr en etterspørsel etter råvarer fra palmeolje på 100.000 tonn.

Norske myndigheter innførte fra i år restriksjoner på bruken av PFAD. Derfor er det ventet at bruken av dette vil avta.

Men bare i løpet av de første ni månedene av 2017 hadde bruken av biodrivstoff økt med over 100 millioner liter sammenlignet med hele året før. Derfor regner Regnskogfondet med at palmeoljebruken i Norge steg i fjor.

– Konklusjonen er at hvis det ikke iverksettes tiltak for å begrense bruken av palmeolje, vil det føre til enda høyere klimagassutslipp enn fossil diesel. Dette er motsatt av det som egentlig er hensikten med biodrivstoffsatsingen, sier Ranum.

Vil øke andelen biodrivstoff

Kravet om 20 prosent biodrivstoff i alt drivstoff til veigående transport innen 2020 har møtt mye motbør. I den nye regjeringsplattformen vil de blågrønne nå gå enda lenger og øke andelen til 40 prosent innen 2030.

Det betyr at satsingen på biodrivstoff, som Venstre lenge har ivret for, trappes opp fremover.

En SSB-rapport konkluderte i fjor vår med at regjeringens varslede bruk av mer såkalt konvensjonelt biodrivstoff vil øke verdens klimautslipp med flere titusen tonn CO2.

Da regjeringen solgte inn denne satsingen på biodrivstoff i Norge i 2016, var bakgrunnen at det ikke var palmeolje, men råstoff fra norsk skogsindustri som skulle brukes som råstoff.

– Det kan godt bli mer produksjon av biodrivstoff fra andre kilder enn palmeolje, sier Ranum.

– Men i hvilken grad dette skjer er avhengig av hvilke tiltak som settes inn og hvilke restriksjoner myndighetene legger på bruken av palmeolje.

20 prosent av alt drivstoff brukt av norske biler skal være biodrivstoff i 2020. Er det realistisk, og hva blir konsekvensene?

I rapporten heter det at dette kan føre til avskoging av 4,5 millioner hektar regnskog. Foto: Rich Carey / NTB scanpix
Nils Hermann Ranum Foto: Regnskogfondet