Det innebærer at antallet sykehussenger bør økes med nesten 50 prosent, mens behovet for dagbehandling vil øke med 60 prosent. I tillegg vil det bli et stort behov for å investere i medisinsk teknisk utstyr.

Men når styret ved St. Olav skal lage en utviklingsplan for de kommende årene, er det med utgangspunkt i at antallet sykehussenger ikke vil øke i vesentlig grad.

- Vi bør derfor planlegge ut fra at vi må klare kommende utfordringer med det sykehuset vi har, de sengene og poliklinikkarealene vi har og med den personelldekningen per pasient som vi har i dag, heter det i utkastet til utviklingsplan for St. Olav.

data-widget="video@loadPlayer" data-videoid="3002563" data-width="data-width" data-height="data-height" data-vendor="adressa" data-context="relation" data-src="https://cdn.stream.schibsted.media/player/3.27.0/player.next.min.js" data-autoplay="false" data-category="nyheter" data-preroll="14092106" data-publisher="no-adresseavisen" data-publishergroup="polaris_adressa" data-member="9700" data-supplytype="web_desktop" data-platform="classic">

Eldre og sykere

Årsakene til den kraftige pasientveksten er flere:

  • Antallet innbyggere øker. I Sør-Trøndelag vil vi få en befolkningsøkning på 20 prosent i perioden 2016–2040.

  • Den gjennomsnittlige levealderen vil øke med tre år. Andelen 70 år og eldre vil øke fra 11 prosent til 17 prosent. Dermed vil det bli flere syke. 70-åringer bruker rundt dobbelt så mye helsetjenester som en 40-åring.

  • Nye behandlingsmetoder og nye medisiner vil skape nye muligheter og dermed nye køer.

  • Folks forventninger til helsevesenet øker. Dette vil skape et press på helsetjenestene.

Fikk du med deg Adresseavisens reportasjeserie fra St. Olavs hospital? Her kan du se alle reportasjene.

- Blir ikke enkelt

- Utfordringene Norge som velferdsstat og helsevesenet står overfor ser vi nå veldig godt. De som skal bli gamle i årene fremover, er allerede født, sier Tor Åm, samhandlingsdirektør ved St. Olavs hospital.

Involverer mange: Samhandlingsdirektør Tor Åm er nå i ferd med å utarbeide en utviklingsplan for St. Olav frem mot 2035. Ansattes organisasjoner, kommuner, brukerorganisasjoner og NTNU er involvert i arbeidet.

Han er i ferd med å utarbeide den aller første utviklingsplanen for St. Olav, på oppdrag fra helseministeren og Helse Midt-Norge. Planen skal etter flere høringsrunder med mange involverte behandles i styret ved St. Olav i februar.

Åm mener det er to utfordringer som peker seg ut: En permanent økning i antall eldre samtidig som det vil bli nærmest umulig å rekruttere nok helsepersonell. I 2035 kan det være behov for å doble dagens 10 500 ansatte.

SYKEHUSDIREKTØR NILS KVERNMO GIKK AV VED ÅRSSKIFTET: - Jeg har sett toppledere som har sittet for lenge

- Dette er ikke vanskelig hvis vi bare kan ansette folk etter hvert som vi trenger dem, bygge ut sykehuset i takt med økende behov – og få penger til det. Men det er grunn til å være bekymret for om budsjettene i velferdsstaten vil kunne vokse i takt med økende behov. Dette er utfordringer alle sykehus og kommuner står overfor. Ved St. Olav skal vi gjøre alt som står i vår makt for at helsetjenestene blir prioritert i fremtidige stortingsbehandlinger, men vi ser at vi er nødt til å lete med lys og lykte etter andre måter å jobbe på. Vi må forberede oss på at vi skal klare oss med rammer som ikke øker like mye som behovene, sier Åm.

- Dette innebærer at vi innen 2035 vil måtte bygge et nytt sykehus med 400–500 flere senger, det er større enn sykehuset som skal bygges i Molde. Samtidig trenger vi 60 prosent mer poliklinikkareal. Jeg tror alle skjønner at dette ikke blir enkelt, legger han til.

Kveldsoperasjoner

Ifølge utviklingsplanen er det ingen grunn til å tro at det er mulig å bevilge seg ut av utfordringene sykehuset står overfor. Dette er noen av løsningene det nå pekes på:

  • Dempe behovet for sykehustjenester. Sykehuset må bidra til å forebygge sykdom slik at færre blir syke, og at pasienter ikke blir syke på nytt.

  • Øke kapasiteten ved å utvide åpningstiden på sykehuset. Operasjoner kan gjennomføres på kveldstid, og pasienter kan bli innkalt til poliklinisk behandling på kveld.

  • Bruke ressursene mer målrettet på pasienter med størst behov

  • Flere pasienter kan få hjemmebehandling av ambulerende team.

  • Pasienter kan i større grad settes i stand til å håndtere egen sykdom, og med ny teknologi overvåke egen situasjon.

  • Gi flere pasienter poliklinisk behandling (dagbehandling) fremfor at de blir innlagt.

  • Kortere liggetid for pasienter som blir innlagt.

Se reportasjen: Slik kan de fikse alvorlige sykdommer uten å åpne pasienten

- Krevende

Åm sier at de til tross for pasientøkningen har en klar ambisjon om å gi pasientene fremragende behandling i årene fremover. Og selv om pasientene kan bli raskere utskrevet, mener han at kortere gjennomsnittlig liggetid ikke innebærer at behandlingen blir dårligere.

- Vi skal gi pasientene et bedre tilbud, vi skal ta i bruk ny teknologi og vi ønsker å være et sykehus i front. Men det krever at vi er på tå hev når vi skal prioritere, sier Åm.

Involverer mange: Samhandlingsdirektør Tor Åm er nå i ferd med å utarbeide en utviklingsplan for St. Olav frem mot 2035. Ansattes organisasjoner, kommuner, brukerorganisasjoner og NTNU er involvert i arbeidet.

- Vil pasientøkningen føre til at ansatte må jobbe mer effektivt enn i dag?

- Vi vet at folk løper så fort de kan i dag. Det handler mer om å se på hva vi gjør og hvordan vi legger til rette for ting. Det kan for eksempel være at vi kan avlaste sykepleiere med andre yrkesgrupper, sier Åm.

Legeforeningen skriver i en første høringsuttalelse at de har vanskelig for å se at det er realistisk å håndtere de kommende utfordringene med sengene og arealene sykehuset har i dag, og med dagens personelldekningen per pasient. De stiller også spørsmål ved hvordan en skal ivareta behandlingskvaliteten hvis liggetiden blir redusert. Trondheim kommune mener på sin side det vil være svært krevende for kommunehelsetjenesten hvis ikke St. Olav øker sengetallet eller personaldekningen.

Større press: Frem mot 2040 er det ventet en befolkningsvekst på 20 prosent i tidligere Sør-Trøndelag. Samtidig vil andelen eldre øke. Dermed vil køen av sykehuspasienter vokse.

- Vi løser ikke de store utfordringene med en form for stol-lek. Hvis vi skal endre måten å jobbe på, og har andre forventninger til hva som skal skje i kommunene, så er det noe vi skal planlegge sammen med kommunene. Men vi ser at en del pasienter kan håndteres like godt i kommunene som innenfor sykehus, sier Åm som tross utfordringene velger å være optimist.

- Jeg tror vi skal klare dette, men det krever at vi er våkne. Det er lett å være struts, stikke hodet i sanden og håpe at det går over. Men denne situasjonen går ikke over, og vi er nødt til å forholde oss til dette, sier Åm.