Teodor var urolig i timene og foreldrene fryktet han var i ferd med å bli stemplet som et problem i klassen.
- Teodor var sint og frustrert hjemme. Når det kom til skolearbeid, protesterte han. Han gråt og nektet å gjøre lekser. Gutten sleit i timevis og ville ikke prøve å øve sammen med oss engang, sier mamma Camilla Omli.
Han mistet interessen for alt som hadde med skolearbeid å gjøre, selv om han var glad i tall og mestret matematikken fint.
- Vi fant ut at han ikke kunne bokstavene. De ville bare ikke feste seg, sier pappa Lars Johan Omli.
Læringen festet seg ikke
- De gikk ut i stedet. Inn det ene øret og ut det andre, sier Teodor selv.
Det har han sikkert hørt av voksne, men han skjønner veldig godt hva frasen betyr. For foreldre og lærere oppdaget midtveis i førstetrinn at Teodor ikke klarte å ta til seg bokstavinnlæringen. Både skole og hjem var bevisst problemet, men de fikk ikke resultater. Etter høstferien i andre byttet Teodor skole, hvor han har fått jobbe med en annen form for innlæring av bokstavene.
Teodor går i dag på Snåsa Montessoriskole. På ei hylle i klasserommet finner han alle bokstavene i alfabetet og legger frem kortene på pulten.
- Denne kan jeg! Det er en Eee. Og denne er lett, for det er en T og den er min. Dette er Lll og det er pappa sin: Han Lars Johan. Og dette er Zzz!
Når han er ferdig, står Y og bare et par andre bokstaver igjen på hylla. Teodor finner frem arbeidsarkene sine sammen med lærer Laila Åsvang, for å vise hvordan han lærer.
Han former en B på arket og sier B-lyden. Så snur han rød/blå-blyanten og gjør det på nytt. Skriver, sier, hører og gjentar. Mange ganger.
Barna går ett år lengre på skolen, men lærer ikke mer
Hva er det som skjer?
Metoden han får bruke heter Imal (som står for integrert, multisensorisk, assosiasjonsbasert læring). Teorien er at når eleven trener på å skrive bokstaven, skal de si lyden og høre den samtidig som de former den og ser den blir formet.
- Flere sanser tas i bruk på samme tid for å kode hjernen til lesing og skriving. Disse setter motoriske spor i hjernen som støtter innlæringen, sier Regine Nagelhus som har tilrettelagt metoden for det norske markedet.
- Det jeg lærer bort kalles multisensorisk lesing. Metoden er assosiasjonsbasert og er opprinnelig en språkterapimetode fra USA som blir benyttet for mennesker med afasi, forteller hun.
Nagelhus oppdaget at det ikke bare var mennesker som led av afasi, bortfall av ord, som har nytte av å ta flere sanser i bruk for å innlære bokstaver for å lære å lese effektivt. Hun har 25 år bak seg i skolen som lærer og spesialpedagog, og har jobbet som rådgiver i pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i Grong kommune.
Leksefri skole uten tall og bokstaver
Bokstavene skal på plass først
Med Imal leser ikke elevene ikke hele ordbilder, men bygger ordene opp fra bunnen av med de bokstavene eleven kan.
- Barn som strever mister motet. Vi jobber med det barnet mestrer og lar det være grunnlaget, sier Regine Nagelhus.
Den konvensjonelle leseopplæringen fungerer for mange, men forskning viser at om lag 20 prosent av alle førsteklassinger bruker mer tid på å lære seg bokstavene og komme i gang med lesing og skriving.
- Mange barn i norsk skole lærer å lese ordbildene før alle bokstavene er på plass. Disse ordbildene tar plass i hjernen. Da går hjernen, enkelt sagt, til slutt «full» og det blir vanskeligere og vanskeligere å huske alle ordene, sier spesialpedagogen.
- Dersom de likevel mestrer en del ordbilder, er faren til stede for at de lurer omgivelsene og seg selv. Det er ikke alltid enkelt å skjønne at det er bokstavinnlæringen som svikter, og da er det lett å konkludere med at konsekvensen – adferd, skyldes andre ting, sier Nagelhus.
Hun legger til at dersom bokstavinnlæringen ikke er på plass vil barnet slite også i andre fag.
- Jeg tror at utfordringene til mange av disse barna blir oppdaget for sent. Og på det tidspunktet blir det snakk om spesialpedagogikk. Dette er en enkel måte å unngå nettopp det, sier hun.
- Det er ikke rart de strever i småtrinnene
Metode med potensial
Snåsa Montessoriskole har implementert Imal i sin pedagogikk, de bruker metoden til alle elever og tilpasser opplegget til barnets nivå. Metoden kan integreres i all pedagogikk som benyttes i norsk skole.
- Jeg begynte med dette i 2008. Da laget jeg alt materiellet manuelt. Jeg sendte det til interesserte skoler og pedagoger på e-post. I 2015 begynte jeg å utvikle programmering. I dag har jeg et nettbasert produkt med over 2000 innlogginger til webinar og over 500 skoler har tatt metoden i bruk. Flere vil ha meg på besøk.
Nagelhus vant innovasjonspris og 50 000 kroner under fjorårets Trøndelagsmøte. I dag er den trygge dagjobben oppsagt og hun går fullt inn for Imal som heltidsvirke, med tro på at metoden skal hjelpe mange barn med alfabetet.
Teodor smiler når han avslører at det beste med skolen er friminutt og at det da er kjekkest å kjøre traktor. Mammaen og pappaen smiler når de beskriver en gutt som i dag leser på eget initiativ.
- Han hadde større potensial for lesning enn det første året på skolen skulle tilsi. Nå faller han til ro, finner arbeidsrytmen og skinner som ei sol når han ser at han mester, sier mamma, Camilla Omli.
- Ikke bare det målbare som teller