- Vi går mot en ny vår og vet at det er en periode hvor ungdommene våre opplever ekstra store forventninger på mange områder. For de som sliter psykisk er det særlig krevende. Derfor er det viktig å forebygge ved å bevisstgjøre voksne i skolen, sier kommunaldirektør for skole i Trondheim, Camilla T. Nereid.

- Det er dem, i tillegg til foreldrene, som kjenner barna best. Vi vil gi dem en god mulighet til å fange opp barn med tanker om å ta sitt eget liv.

Nereid forteller at skoleledelsen i kommunen raskt tok tak i temaet da de ble overrasket over alvoret i fjor vår.

Mange tenker sånn: – Dette er tanker som deles av mange. Ved bevisstgjøre skoleansatte kan vi sammen vise unge at det er helt normalt, sier Camilla T. Nereid, kommunaldirektør for skole og oppvekst. Foto: Rune Petter Ness, Adresseavisen

- Da hadde vi en meget utfordrende situasjon i Trondheim, hvor vi så en rekke alvorlige hendelser inkludert selvmord og selvmordsforsøk blant ungdom. Derfor er det viktig å være godt forberedt og jobbe systemrettet og forebyggende, sier hun.

Også Lillehammer og Oslo opplevde en høyere forekomst av selvmord og selvmordsforsøk på samme tid. I Trondheim valgte de å gå aktivt og åpent ut om det som rørte seg i og påvirket store ungdomsmiljøer.

Styrker selvmordsforebygging i skolen

Den gangen sendte de ut informasjon til alle foreldre om situasjonen. Kommunens skoleledelse la også en plan for å styrke det forebyggende arbeidet i skolen. Til sammen 2700 trondheimslærere skal kurses i forebygging av selvmord.

- Vårt ønske er å få ned dramatikken omkring det å snakke om selvmord og å få inn kunnskap og bevissthet, sier Ann-Jorid Møller, leder i Vivat selvmordsforebygging, som holder kursene.

Ann-Jorid Møller, leder i Vivat selvmordsforebygging.

Ansatte ved 23 skoler i byen brukte planleggingsdagen sist fredag på kurset som omhandler det å bli oppmerksom på selvmordstanker. I tillegg får nøkkelpersoner som helsesøstre, sosiallærere og rektorer tilbud om ekstra kursing i førstehjelp ved selvmordsfare.

Nesten en tredjedel av alle barn og unge forteller at de har hatt selvmordstanker, ifølge Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo.

15 prosent av elevene i niende, tiende og første på videregående, oppgir at de har forsøkt å skade seg selv og 4 prosent svarer ja på spørsmål om de har forsøkt å ta sitt eget liv det siste året, viser tallene fra Ungdataundersøkelsen. Den består av egenrapportering fra 240.700 elever på ungdomstrinnet og i videregående skole, i 391 kommuner, i årene 2015 til 2017.

Lytte, forstå og hjelpe elever

- Vi vil gjøre kursdeltakerne i stand til å identifisere dem som tenker på selvmord. Så gir vi dem redskaper slik at de skal vite hvordan de skal avkrefte eller bekrefte en fornemmelse. Og vi har konkrete føringer for hvordan de bør håndtere situasjonen. Noe av det viktigste er å tørre å stå i det som kan være veldig ubehagelig, sier veileder i Vivat, Rita Småvik.

Kurset gir konkrete tips til hvordan de skal samtale med barn om temaet. Det handler om oppmerksomhet og bevisstgjøring. Det å lytte og å være til stede er sentralt.

- Veldig få mennesker er fast bestemte på å ta sitt eget liv. De klarer bare ikke å se hvordan de skal leve livet videre. Og det er i den ambivalensen at for eksempel en lærer blir viktig, sier Småvik.

Redselen for å gjøre vondt verre

I kurset knuses flere myter om selvmord. De ufarliggjør det å sette presise ord på de vanskelige tankene.

- Jeg synes det var godt å få en bekreftelse på at jeg kan, har lov, og får til, å starte samtalen om et så vanskelig tema. Det er en viktig bevisstgjøring at en ikke kan gjøre vondt verre ved å snakke om selvmord, sier lærer ved Eberg skole, Julie Østlyng.

Å finne ordene: Ved hjelp av kunnskap, bevissthet og åpenhet skal det bli lettere for ansatte ved skolen å snakke med elever om selvmord og selvmordstanker. Lærer Julie Østlyng og assistent Lisa Løvsletten ved Eberg skole. Foto: Rune Petter Ness, Adresseavisen

I kurset har de blitt bevisst på at det er greit å spørre elever direkte og de har fått øve på hvordan man gjør nettopp det.

- Jeg syns vi har fått gode redskap og de er overførbare til andre temaer innenfor psykisk helse. Jeg opplever ofte at elevene trenger å prate med voksne, så hender det at vi kan være redde for å snakke om det aller mest alvorlige. Kurset har en avvæpnende effekt, sier assistent Lisa Løvsletten.

Det er ikke så mye feil en kan si

- For meg er det viktig at vi i skolehelsetjenesten er sammen med de skoleansatte på kurs. Det er lærerne og assistenter som har den tetteste relasjonen til barna. Selv om jeg er her, er det ikke alltid jeg har mulighet til å fange opp dem som strever, sier helsesøster ved Eberg, Nina Sagmoen Høvde.

Hun understreker også hvor viktig det er at alle lærer det samme og får felles forståelse.

- Det gir oss felles ansvar for til barns helse på tvers av rollene våre, sier hun.

Også rektor på Eberg skole, Ole Bjarne Mogård mener at forankringen i samme kunnskap og utgangspunkt gir fordeler.

Har lært: – Det er viktig å få unna tanken om at man må være profesjonell for å møte barn som har selvmordstanker, sier Ole Bjarne Mogård, rektor på Eberg skole. Her sammen med helsesøster Nina Sagmoen Høvde. Foto: Rune Petter Ness, Adresseavisen

- Med den samme bevisstheten om selvmord og forebygging samarbeider vi bedre som skole. Det blir enklere å knytte helsesøster opp mot enkelttrinn og vi kan jobbe bedre med tematikken. Det er et krevende område og jeg har stor forståelse for at mange pedagoger føler de ikke har god nok kompetanse om psykisk helse, sier Mogård.

Kurset er også et utgangspunkt for å søke mer hjelp når det trengs.

- Nå har vi folk i førstelinja og et godt grunnlag for å klargjøre for alle hva slags rutiner vi har og hvor vi går videre for å få hjelp, sier rektoren.