Rekruttering av kilder og agenter, kartlegging av virksomheter og kritisk infrastruktur og såkalte «nettverksoperasjoner» utgjør de mest alvorlige utfordringene knyttet til fremmede staters etterretningsvirksomhet i år, skriver Aftenposten. Og russisk etterretningsvirksomhet har fortsatt størst skadepotensial. Det slår PST fast i sin trusselvurderingsom ble lagt frem tirsdag.
Men personer og grupper inspirert av ekstrem islamistisk ideologi vil utgjøre den primære terrortrusselen mot Norge det kommende året.
Rekruttering av innsidere
Etterretning var det første punktet i oppsummeringen i årets trusselvurdering. Ifølge PST vil både offentlige og private virksomheter og personer kunne være mål for andre staters etterretningstjenester dette året.
Les også: Slik skal rådhuset i Trondheim sikres mot terror
PST sier målsetningen for flere lands tjenester som har personell i Norge er å rekruttere innsidere med direkte tilgang til etterspurt informasjon.
«Vi ser at etterretningsoffiserer særlig benytter åpne seminarer og konferanser innen temaer som sikkerhetspolitikk, nordområdepolitikk, teknologi og innovasjon, som arenaer for slik kontakt», skriver PST i trusselvurderingen.
Ber medarbeidere følge med på kollegaen
Ifølge PST rekrutterer tjenester også personer med et stort kontaktnettverk, men som kun har indirekte tilgang til relevant informasjon.Og de ber folk følge med på kollegaen:
«En indikasjon, som medarbeidere i utsatte virksomheter kan merke seg, er dersom en kollega, kontakt eller bekjent etterspør sensitiv informasjon som ikke er en naturlig del av vedkommendes arbeidsportefølje».
Les også: Kan ikke sikre oss mot tilfeldig terror, mener sikkerhetsforsker
Slik forklarer PST-sjef Benedicte Bjørnland setningen til Aftenposten:
– Det handler mer om at fremmede makters etterretning rekrutterer personer som indirekte har tilgang til for eksempel skjermingsverdig informasjon. Det er ikke slik at den setningen skal oppfordres til noen angivervirksomhet og at man skal gå rundt å være mistenksom på arbeidsplassen sin, sier Bjørnland til Aftenposten.
Les også: PST etterforsker dataangrepet mot Helse sørøst som mulig etterretningsvirksomhet
Og hun nevner et eksempel: Sitter man og forvalter svært sensitive opplysninger, politikkutforming, nordområdepolitikk eller kritisk infrastruktur og gradert informasjon, og plutselig får et spørsmål fra en man har et samarbeidsforhold til, for eksempel en konsulent, som kommer helt ut av det blå, går det an å stille et spørsmål tilbake, mener Bjørnland.
– Hvorfor skal du vite det? Har du tjenstlig grunn til å spørre meg om det? Det er ikke noe høyere skuldre enn som så, men en oppmerksomhet, sier PST-sjefen.
Ekstrem islamisme primær terrortrussel
Når det gjelder terror mener landets sikkerhetstjeneste at personer og grupper inspirert av ekstrem islamistisk ideologi fortsatt vil utgjøre den primære terrortrusselen mot Norge det kommende året. Dette til tross for at disse miljøene vurderes som svekket.
Trusselen fra ekstreme islamister i Norge innebærer «potensiell angrepsplanlegging» foruten radikalisering, rekruttering og terrorfinansiering, skreiver Aftenposten.
Les også: PST etterlyser IS-kvinne fra Levanger
Terrororganisasjoner som IS og Al-Qaida oppfordrer sympatisører i Vesten til å gjennomføre angrep med enkle midler. Det kan også mobilisere ekstreme islamister i Norge, fastslår PST som vurderer det som mulig at det vil forekomme forsøk på terrorangrep i Norge.
De mener at det kan dreie seg om et angrep utført av en til to personer som bruker stikk- eller skytevåpen, kjøretøy eller enkle, eksplosive innretninger. Angrep som vi har sett i flere europeiske byer som Stockholm, Barcelona og London de siste årene.
Høyreekstreme – mindre risiko for terror
Det er lite sannsynlig at høyreekstreme vil begå terrorhandlinger i 2018, fastslår PST. Hvis de skulle skje, antar de at enkeltpersoner vil stå bak, en eller få personer som handler på eget initiativ.
Likevel er PST bekymret for at høyreekstremister kan aksjonere på egen hånd. Det pekes først og fremst på rekruttering til Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) som har som mål å etablere en nasjonalsosialistisk stat.
Selv om det er blitt registrert økt aktivitet i deler av det venstreekstreme miljøet, regnes det som svært lite sannsynlig at dette miljøet vil begå terrorhandlinger.
Ifølge VG har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 12 nordmenn de ikke lenger har kontroll på, etter at IS-kalifatet har falt. De er blitt etterlyst internasjonalt. Minst halvparten av dem skal være kvinner, ifølge VGs opplysninger.
Retur til Norge?
To unge søstre fra Bærum skal være blant dem som er blitt drevet fra skanse til skanse etter at IS har tapt terreng, ifølge søstrenes far, Sadiq Juma. Hverken Juma eller Aftenposten har mulighet til å kontrollere opplysningene. For vel fire år siden dro søstrene til IS-regimet i Syria hvor de har vært en del av den norske gruppen på 40 kvinner og menn.
Det er grunn til å tro at alle de norske fremmedkrigerne har fått barn, det er dermed minst 40 norske barn som har vokst opp i IS-kontrollerte områder.
For snart et år siden ba PST norske kommuner om å forberede seg på å motta norske barn som kommer hit fra IS-regimet.
Les også: IS-avhopper fra Verdal hevder han traff IS-ekteparet fra Levanger helt tilfeldig i Syria