- Vi er i en situasjon som er tøffere enn tidligere, sier Elise Vesterhus, avdelingsleder for fastlegeordningen i Trondheim kommune.

Endringen skjedde i fjor:

- Frem til for ett år siden så var vi i en luksussituasjon i Trondheim. Vi hadde godt med søkere, og ingen utfordringer med å fylle ledige hjemler. Vi har fortsatt en del søkere, men mange mangler erfaring fra norsk helsevesen, sier Vesterhus.

Flere fastleger

Trondheim kommune har 169 fastleger som håndterer byens befolkning. Fordi byen vokser, har antallet økt med 17 hjemler de siste fem årene.

Samtidig foregår det et generasjonsskifte blant fastlegene.

- Frem til 2015 ble det lyst ut tre-fem hjemler i året. I 2016 ble det lyst ut 17 hjemler, og i fjor økte det til 20. Dette skyldes i stor grad at eldre leger slutter, sier Vesterhus. I dag har 25 av fastlegene passert 60 år.

Evaluering: - Det er viktig å få en nasjonal evaluering av fastlegeordningen, mener Elise Vesterhus, avdelingsleder for fastlegeordningen og Hilde Myhre, enhetsleder ved enhet for legetjenester og smittevernarbeid i Trondheim kommune.

Dermed har kommunen brukt opp bufferen som de tidligere hadde av aktuelle kandidater, samtidig som det er færre nye søkere. Vesterhus sier det er blitt mer krevende å rekruttere fastleger.

- Tildelingsprosessen krever mer tid og ressurser enn tidligere. Flere ganger har kommunen måttet lyse ut en hjemmel for andre gang, på grunn av at søkerlisten er for tynn. Samtidig er det ille for de fastlegene som ønsker å gå av med pensjon. Det tar lengre tid før de får solgt sin fastlegepraksis, sier Vesterhus.

Vikarer

Trondheim stiller et krav om at søkerne skal ha allmennpraksis. Det gjør at utenlandske søkere uten jobberfaring i Norge, ikke vurderes som kvalifisert.

- Vi kan oppleve at vi på en stilling har bare en kvalifisert søker, sier Vesterhus.

Nå er det fire ledige fastlegehjemler i Trondheim, og to av dem må lyses ut en gang til. Vesterhus sier at mangelen på søkere så langt ikke har fått noen alvorlige konsekvenser for pasientene.

- Det er ingen lister som står uten lege, slik situasjonen kan være i distriktet. Men det kan føre til at pasienter i større grad møter vikarleger i påvente av ny fastlege, sier Vesterhus.

- Uheldig

Det er imidlertid ikke bare generasjonsskiftet og flere legehjemler som er årsaken til at søknadsbunkene krymper: Sist sommer startet en gruppe fastleger i Trondheim «trønderopprøret» for å sette søkelyset på fastlegenes arbeidshverdag. Bakgrunnen var bekymring for dalende rekruttering av fastleger. Tor Magne Johnsen som er leder av opprøret, er ikke overrasket over at Trondheim kommune sliter med å rekruttere fastleger.

Ikke overrasket: Tor Magne Johnsen er en av fastlegene i Trondheim som har tatt initiativ til et trønderopprør. Han er ikke overrasket over at færre ønsker å bli fastlege.

- Jeg tenker at det er veldig uheldig. Det er et symptom på at noe må gjøres med fastlegeordningen. I dag er ikke fastlegeordningen konkurransedyktig, for mens færre søker fastlegehjemler, ser vi at søkermassen til sykehusene er veldig god, sier Johnsen.

«Trønderopprøret»har to viktige mål:

- Arbeidsmengden må reduseres slik at vi får mer tid til hver enkelt pasient. Da må listelengden ned, og vi mener at 1000 pasienter er et godt utgangspunkt. Det andre er å gi fastlegene en økonomisk trygghet. Vi driver en offentlig helsetjeneste, men opplever at tilskuddet fra staten dekker stadig mindre del av våre utgifter til å drive legekontor og lønne ansatte, sier Johnsen.

Møter stortingspolitikere

I høst fikk «trønderopprøret» støtte av rundt 2000 fastleger landet over. Siden har de deltatt i en rekke møter, debatter og konferanser for å dele sin bekymring. Denne uken er de invitert til å møte politikere i Stortinget, og i neste uke skal de møte Helse- og omsorgsdepartementet.

- Det har hele tiden vært et mål å komme dit vi er nå, å komme i direkte kontakt med beslutningstakerne. Vi er genuint interessert i at fastlegeordningen skal bestå. Men nå er det så lite attraktivt at nye leger ikke er interessert, og mange spesialister velger å slutte. Vi ønsker å forhindre at fastlegeordningen forvitrer, sier Johnsen som har store forventninger til møtene med politikere og departement.

- Vi opplever at politikerne erkjenner at de har kjørt fastlegene i et hjørne. De har sendt fryktelig mye jobb til fastlegene uten å rådføre seg med oss om vi har tid, ressurser og kompetanse til å ta oss av dette, sier Johnsen.

Elise Vesterhus sier at kommunen støtter «trønderopprøret», og at de er stolte over at fastleger i Trondheim går i bresjen for å få evaluert fastlegeordningen.

Elise Vesterhus, avdelingsleder for fastlegeordningen i Trondheim kommune.

- «Trønderopprøret» er ingen sutreklubb, men setter fokus på viktige aspekter av fastlegeordningen. Vi ser også behovet for en nasjonal evaluering av ordningen, sier Vesterhus. Samtidig ser hun at opprøret i en periode kan påvirke enkelte leger slik at de avstår fra å søke på fastlegejobber.

- «Trønderopprøret» har tydeliggjort hva fastlegejobben går ut på. Vi ser nok en konsekvens av det nå, at yngre leger ikke tør søke, sier Vesterhus.

Johnsen sier at de ikke ønsker å skremme noen, men at det er viktig å gi studentene et realistisk bilde av virkeligheten.

- Men hvis vi kan gi de nye legene håp om at vil se en endring på fastlegeordningen, tror jeg dette kan snu ganske raskt, sier Johnsen.