Oslo 1. februar 2018
Til sentralstyret
Jeg er fortsatt sykmeldt og kunne derfor dessverre ikke delta sammen med dere på møtene 29. og 30. januar.
7. januar skrev jeg på Facebook at jeg ikke lenger kan fylle oppgavene som nestleder i Arbeiderpartiet, slik situasjon er blitt. Jeg har ennå ikke sendt det formelle brevet til partiet om dette, det vil skje i nær fremtid.
Både partiet og jeg har behov for å sette en sluttstrek og gå videre. Skal vi klare det må vi unngå videre spekulasjoner og konflikt. Varslene mot meg blir satt i bås med svært alvorlige saker i andre partier og nestlederen sier at hun er rystet som jurist. Mer åpenhet er det eneste som kan bidra til at vi kan legge dette bak oss og komme videre.
Det aller viktigste for meg er å si at jeg tar sterk selvkritikk for episoder der jeg ikke har vært bevisst nok på min rolle og maktposisjon, spesielt i sosiale og private sammenhenger. Ansvaret for slike situasjoner er mitt. Jeg tar disse tilbakemeldingene på største alvor. De har forandret meg. Jeg har lyttet og lært.
Samtidig vil jeg understreke at jeg alltid har prøvd å respektere andres grenser. Jeg har tatt et nei for et nei, og respektert signalene som er blitt gitt. Men situasjoner hvor maktforhold og alder spiller inn, krever en større bevissthet. Kraften i metoo-kampanjen bringer nye, viktige erkjennelser, og jeg støtter opp om den både personlig og politisk.
Jeg har stor respekt for de som tør å varsle om ting de har opplevd. Spesielt vanskelig er det å skulle ta til orde mot en kjent person i posisjon. Flere av kvinnene som har varslet om meg, har opplevd det som svært krevende å si fra. De fortjener respekt for sitt mot.
Sentralstyret har fått lest opp deler av varsler etter varsleres eget ønske. En nødvendig konsekvens er at sentralstyret får en helhetlig informasjon om innholdet i de fem sakene der det er konkludert med brudd på partiets retningslinjer. Siden dette også danner basisen for sentralstyrets oppfatning om mitt oppmøte sentralstyret, er det naturlig at sentralstyret kjenner dette grunnlaget. Ettersom varslerne er anonymisert og omtalen av innholdet i varslene ikke inneholder opplysninger som gir mulighet for å identifisere varslerne, er det ifølge juridisk råd jeg har innhentet, fullt ut innenfor regelverket for håndtering av slike saker å informere sentralstyret om dette.
Jeg forutsetter at sentralstyret behandler informasjonen konfidensielt.
Partiets advokater har i januar gjennomført omfattende undersøkelser med intervju av vitner og innhenting av bevis på varslernes anvisninger. Det har gjort behandlingen av varslene til en rettslignende prosess og arbeidet med en tilbakemelding svært krevende. En «omvendt bevisbyrde», at man er skyldig inntil det motsatte er bevist, gjør min tilbakemelding enda viktigere. Likevel ble varslene ferdigbehandlet før jeg var friskmeldt og fikk gitt tilsvar. Konklusjonene var dermed gitt, og muligheten til en grundig kontradiksjon har falt bort. Jeg må bare ta det til etterretning.
Selv om jeg ikke har hatt mulighet til å utforme et fullt tilsvar, har jeg bedt juristene utforme et sammendrag av de fem sakene hvor det er konkludert med brudd på regelverket, og lagt til mine korte kommentarer til hver sak som sendes partiet. Sakene er fullt ut anonymisert.
Jeg sender kopi av dette til sentralstyrets medlemmer. To av sakene (fra 2008/09 og 2010) er allerede godt kjent ved at varslerne selv har fortalt om dem i mediene. Saken fra 2012 er også omtalt i mediene. Saken fra 2014 ble lest i sentralstyret i tråd med varslerens ønske.
Sakene fra 2010 og 2012 er de eneste av disse sakene som ikke var behandlet før telefonmøtet med sentralstyret og fylkeslederne 21. desember.
Varslere som står frem med sine historier, skal bli tatt på alvor. Det er derfor svært beklagelig at det blant sakene som partiet mener er brudd på regelverket, er varsler med påstander jeg mener ikke medfører riktighet. Det er viktig for meg å understreke at jeg ved å bestride påstander i disse varslene, ikke betviler andre kvinners historier.
Jeg vil bidra så godt jeg kan til at partiet kan samles og jobbe med det viktige politiske arbeidet som står foran oss, både i Stortinget og frem mot kommunevalget. Jeg har jobbet for dette partiet og slåss for de verdiene jeg mener det bør stå for i 35 år, og vil fortsette med det i mange år til. Jeg er rørt og takknemlig for all støtte, omsorg og varme fra mange av dere i sentralstyret og mange andre i partiet og fagbevegelsen over hele landet. Det har betydd mye.
Vennlig hilsen Trond
Adresseavisen gjengir en redigert utgave som Giskes advokater har gjort av de fem varslene som Arbeiderpartiet har behandlet. Adresseavisen kjenner ikke varslernes identitet, og refererer hovedpoengene i svarene varslerne har gitt til VG
Varsel 1:
En kvinne som i 2008 var 18 år forteller om et nachspiel i Oslo. Varsleren ble med Giske til leiligheten like ved for å hente mer alkohol. Der skal Giske ha begynt å kysse henne, strøket henne på ryggen under skjorten. Giske skal ha forsøkt å kysse henne, men blitt avvist. Året etter møttes varsleren og det hun oppfatter var en svært beruset Giske. Hun følte ansvar for å få Giske hjem på rommet. Han ville drikke mer, og prøvde å kysse henne. Varsleren drakk litt, men avviste kyssing og forlot stedet.
Giskes kommentar:
Giske erkjenner at han var for beruset og at opptredenen var upassende, både ut fra hans posisjon og aldersforskjellen dem imellom Likevel har han ingen erindring av forsøk på fysisk tilnærming. Han fikk aldri noen forståelse av at møtene ble opplevd som ubehagelig av kvinnen. Giske aksepterer likevel fullt ut kvinnens historier, og påtar seg det fulle ansvar for det som skjedde.
Han har beklaget sin upassende oppførsel overfor henne, og gitt kvinnen sin uforbeholdne unnskyldning.
Varsleren til VG:- Giske har dobbeltkommunisert i saken. Da jeg hadde en kronikk på trykk om min sak i Aftenposten, avviste han bestemt påstander om seksuell trakassering. Nå sier han at han var beruset og ikke kan erindre det, men at han aksepterer min historie. Jeg er glad han har snudd og tatt inn over seg sin oppførsel og gir en uforbeholden unnskyldning, sier kvinnen til VG.
Hun mener det mangler vesentlige detaljer og at hendelsesforløpet er feil gjengitt.
Varsleren fortalte sin historie til Nordlys 22. desember i fjor.
Varsel 2:
En kvinne som var 23 år i 2010 forteller at Giske på en utenlandstur – etter en tur på nattklubb - skal ha snudd seg brått, presset henne opp mot en vegg og kysset henne intenst før de fortsatte etter resten av følget. Han spurte om hun skulle være med til hotellet, men hun svarte nei. Saken har vært omtalt i media.
Giskes kommentar:
Han opplevde at han og kvinnen hadde en god og flørtende tone på nattklubben. De hadde også en hyggelig tone dagen etter da kvinnen var guide for Giske. Etter reisen sendte hun flere hyggelige eposter til Giske. Han har derfor aldri oppfattet at kontakten dem imellom var uønsket eller ubehagelig. Kvinnen skriver i varselet at opplevelsen ikke har plaget henne særlig og at hun ikke har behov for en unnskyldning. Giske vil likevel uttrykke en slik unnskyldning, og aksepterer kvinnens historie. Han påtar seg det fulle ansvar for det som skjedde og har beklaget sin upassende oppførsel overfor henne.
Varsleren til VG:– Det var en hyggelig tone, men det var ikke flørt fra min side, sier Line Oma til VG om Giskes versjon.
Hun sier det er flere ting i Giskes versjon som ikke stemmer. Blant annet mener Oma at det ikke er riktig at de møttes dagen etter, slik Giske hevder.
Varsel 3:
Varsleren, en kvinne i 20-årene, forteller at hun møtte Giske på et kulturarrangement i 2012. Etterpå var de på vei til et nachspiel hvor Giske stoppet henne i en hotellkorridor, presset henne mot veggen og prøvde å kysse henne. Hun skal ha vridd seg unna og kommet seg bort. Kvinnen har fortalt historien til en venn, vennen bekrefter dette.
Giskes kommentar:
Giske stiller seg helt uforstående til historien og har ingen erindring om å ha møtt kvinnen, på tross av hennes omfattende lokalpolitiske aktivitet for Høyre. Giske forteller at arrangementet ble rolig, og at han tilbragte mange timer på telefonen på grunn av en alvorlig situasjon for en av hans nærmeste. Giske mener saken illustrerer den håpløse situasjonen man kommer i med en «omvendt bevisbyrde» i slike saker. Det er rett og slett umulig å «bevise» sin uskyld når slike uriktige påstander fremmes.
Varslers kommentar til VG:
– Jeg er glad for måten Arbeiderpartiet har behandlet saken min på. De har hatt en veldig ryddig og grundig behandling. Det er veldig godt at partiet tror på oss og tar oss seriøst. Vi som har varslet har ikke noe å tjene på å skulle finne på falske varslere. Det sier seg selv. Vi er kvinner som ha varslet om flere ganske like hendelser. Jeg er glad Ap sier at det har styrket vår troverdighet. Utover det vil jeg ikke kommentere saken, fordi jeg ikke orker å diskutere dette med Giske gjennom mediene, sier kvinnen.
Varsel 4:
En kvinne i 30-årene, forteller om en hendelse fra en partifest i 2016. Ifølge VG var det ubalanse i maktforholdet mellom Giske og varsler. Varsler ønsker ikke å kommentere saken. Giske bestrider at han har gjort noe galt.
Varsel 5:
Varselet beskriver detaljert en hendelse da Giske og varsleren, en kvinne i 30-årene, var på et nachspiel hjemme hos Giske i 2014. Ifølge VG var det ubalanse i maktforholdet mellom Giske og varsler. Varsler ønsker ikke å kommentere saken. Giske mener at sentrale deler av dette varselet ikke medfører riktighet. Han hevder å ha fysiske bevis og vitneutsagn som underbygger dette.
Les også Tone Sofie Aglens kommentar: Ta hverandre i handa og hold