Studenter i hele landet svarte sist høst på spørsmål fra Studiebarometeret om hva de syntes om studiet sitt. Mandag ble resultatet klart.

Studentene er spurt om læringsmiljø, medvirkning, inspirasjon, yrkesrelevans, undervisning, lærernes forventninger, organisering - og om en helhetsvurdering. Karakterskalaen går fra 1 til 5.

Matteknologistudentene i Trondheim gir i gjennomsnitt karakteren 4,6, i helhetsvurdering. Studentene synes studiet er inspirerende og relevant for å få arbeid.

På matteknologi blir studentene eksperter på kvalitet, oppbevaring og prosessering av mat. De fleste havner i næringsmiddelindustrien og Mattilsynet etter studiene.

Smått og godt

- Jeg liker godt det intime miljøet på matteknologi, sier Andreas Sandvik.

-Vi er ikke så mange, og vi henger mye sammen. Lærerne er veldig engasjerte og sosiale.

Tidligere lå studiet isolert på Tunga. Nå holder de hus sammen med andre ingeniør- og lærerstudenter på Kalvskinnet.

Øl på pensum

- Vi driver med litt andre ting enn de andre, og holder oss litt for oss selv. Dermed blir det et tett miljø. Vi jobber også mye sammen i lab, og lærerne er veldig tilgjengelige. I andre klasse har vi en praksisperiode som folk liker godt, forteller Åshild Therese Moen.

- Og så elsker vi mat, skyter Maja Bremvåg inn. Hun røper at å drikke øl på skolen også er en del av utdanningen. Sensorikk, evnen til å se, smake og føle, er viktig og må trenes opp. Kjønnsfordelingen på bachelorstudiet er omtrent halvparten av hver.

Populariteten har vært økende og opptakskravene har økt.

Blank femmer

Om matteknologistudentene er fornøyde, slår de ikke masterstudentene på offentlig administrasjon på NTNU. Økonomistudentene gir studiet 4,9 i snitt. For inspirasjon gir studentene en blank femmer. Bedre kan det ikke bli.

Sykepleie ved NTNU i Gjøvik, master i bioteknologi, sivilingeniør i kybernetikk og robotikk og bachelor i matematiske fag scorer også høyt (4,5). Store utdanninger på Gløshaugen som master i bygg og miljø, data, elektro og informatikk får også veldig bra karakter, og det samme gjør ingeniørutdanningene i data og kjemi. Medisinstudiet kommer godt fra det, (4,4) men undervisningen kan trenge en skikkelig kur før den kan friskmeldes. Karakteren 2,8 er ikke noe å skryte av.

Trang fødsel

Jordmorstudiet på NTNU får stryk med karakteren 2,1. Studentene vil åpenbart bli mer involvert. Masterstudentene på sosiologi tar heller ikke av, og gir studiet 2,8 som helhetskarakter. Europastudier får 2,9, lektorutdanning i samfunnsfag og master i medier og kommunikasjon scorer 3,3. Globalisering havner på 3,4.

Opp og ned i Nord

Ved Nord universitet kommer naturforvaltning (4,7) og husdyrfag (4,5) på Steinkjer svært godt ut. Barnehagelærerutdanningen og farmasi i Levanger gjør det også bra, og det samme gjør sykepleieutdanningene både i Levanger og Namsos. Lærerutdanningen i Levanger er over landsgjennomsnittet.

Vernepleieutdanningen i Namsos får dårligere skussmål, og på trafikkpedagogikkstudiet i Stjørdal drar studentene skikkelig i håndbrekket med karakteren 2,6.

Jevnt fornøyd

Som vanlig viser studiebarometeret at norske studenter er fornøyde og opplever studiene som yrkesrelevante. Politistudentene er mest tilfredse (4,7). Fordelt på utdanningstyper er studentene på sykepleie-, farmasi-, barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningene mest tilfredse. Studentene synes sosiologi, antropologi, samfunnsøkonomi og historisk-filosofiske fag er de minst yrkesrelevante.

Det studentene er minst fornøyde med er tilbakemeldinger og veiledning. De er heller ikke tilfreds med mulighetene til å påvirke innhold og opplegg.

Norske heltidsstudenter oppgir at de bruker 34,9 timer i uken på studier.

- Å smake øl er faktisk en del av studiet når du går på matteknologi, røper Maja Bremvåg. Foto: Morten Antonsen
Åshild Therese Moen byttet fra kokk til matteknolog - og er glad for det. Foto: Morten Antonsen