- Det går rundt 23 000 elever i Trondheimsskolen og det er 23 saker på 15 ulike skoler som er klaget inn til Fylkesmannen når det gjelder elevers læringsmiljø, sa kommunaldirektør Camilla T. Nereid i sin orientering til formannskapet tirsdag.
Sakene gjelder enkeltelevens rettigheter og reguleres under kapittel 9a i Opplæringslova. Denne skal sikre elevenes opplevelse av sin skolehverdag som trygg og god. Det var disse sakene kommunaldirektør for skole og oppvekst orienterte politikerne om.
Mener 23 saker er få
- I noen svært få saker klarer ikke skolen å trygge foreldrene på at elevenes læringsmiljø er godt nok, og foreldrene sender klage til fylkesmannen, sa Nereid.
Fylkesmannen understreker at klagene som kommer til dem er viktige for dem de gjelder.
- Det er viktig for Fylkesmannen at Trondheim kommune selv er både oppdatert og opptatt av de utfordringer som faktisk ligger til grunn for det nye regelverket: Å sikre et trygt og godt skolemiljø for alle barn. De 23 sakene vi har fått er selvsagt viktig for de det gjelder og skal behandles på en ryddig og skikkelig måte. Det betyr dessverre også at vi bruker lengre tid på noen enkeltsaker, da de er store og svært komplekse, sier Erik Stene, oppvekstdirektør hos Fylkesmannen.
Elever melder om utrygt skolemiljø
Oppdaterte tall fra Fylkesmannen i Trøndelag 5. februar viser at det til da var meldt om 24 saker fra skoler i Trondheim kommune, én er trukket.
Adresseavisens innsyn i en oversikt over sakene viser at 5 av disse sakene er tilknyttet Sjetne skole. Denne skolen har hatt store utfordringer med skolemiljø over tid, noe Adresseavisen tidligere har omtalt. De øvrige klagesakene er fordelt på 15 øvrige ulike skoler i kommunen.
Rektor må gå
Knallhard kritikk for håndtering av Sjetne skole
Sjetne-saken gjennomgås i detalj
De mest sårbare
Skolen har plikt til å gjøre noe aktivt innen fem virkedager for å løse problemet når et barn krenkes på skolen. Etter det kan saken klages videre til Fylkesmannen. Sakene Fylkesmannen behandler per 6. februar 2018 omhandler fysiske og verbale krenkelser, utestenging, utenforskap og kombinasjoner av disse. Det er oftest krenkelser mellom barn, men saker hvor voksne hevdes å krenke barn er også til stede i saksbunken. Flest saker omhandler gutter. Støttetjenester som Barne- og familietjenesten, fastlege, BUP og barnevern er inne i flere av sakene.
Kommunaldirektøren understreket at mange av 9a-sakene angår de mest sårbare barna.
Da Opplæringslova ble endret med virkning fra 1. august var intensjonen at barnets egen opplevelse av skolehverdagen skal vektes tyngst. Barnet skal bli hørt.
- Frem til nå har vi en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 47 dager for alle saker vi har behandlet. Vi avslutter ikke en sak før det barnet det gjelder har et trygt og godt skolemiljø, altså at vi vet at det som gjøres virker, sier Stene, hos Fylkesmannen.
Når det gjelder krav til dokumentasjon, så ser Fylkesmannen at skolene ofte sender over omfattende dokumentasjon og ikke bare det som vi etterspør og som er nødvendig og relevant for saken.
Lang saksbehandlingstid
«Rådmannen ser at saksbehandlingen hos fylkesmannen tar svært lang tid.», står det i rådmannens notat.
Adresseavisens innsyn i sakene viser at saker som var meldt i september og oktober ennå ikke er avsluttet. I alt er kun tre saker avsluttet. I ytterligere tre er vedtak fattet. Det er kun i én av 23 saker konkludert med at det vedtaket Fylkesmannen har gitt er oppfylt.
- Dette er i strid med intensjonen bak det nye regelverket hvor flytting av håndhevingsansvaret fra kommunen til fylkesmannen skulle sikre raskere og mer brukerorientert tilbakemelding og mindre byråkratisering, sier Nereid.
«Det er rådmannens vurdering at fylkesmannen ikke har fått på plass en optimal måte å håndtere nytt kapittel 9a. Nasjonalt læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger har også dokumentert at kapittelet ser ut til å bli praktisert ulikt mellom de ulike fylkesmennene.»
- Vi er i løpende dialog med vårt direktorat med tanke på både kapasitetsutfordringer og erfaringer omkring hvordan ordningen virker i praksis. Vi har også omprioritert internt for å møte den store saksmengden. Ordningen er ny for både kommune og oss. Det kan godt være at det vil vise seg at det er behov for både å justere praksis og forståelse av denne, derfor er det viktig at vi fortsetter den dialogen som vi har mellom oss og kommunene, sier Erik Stene, oppvekstdirektør hos Fylkesmannen.
Barneombudet følger også praksisen tett. De har fått innsyn i alle saker i hele landet, nettopp for å sikre at lovens intensjon følges.