- Vi mener høyblokka i høyeste grad har krav på bevaring, sier byantikvar Mette Bye.
Byantikvaren anbefaler Siemens å bygge nytt rundt den eksisterende høyblokka og la den stå.
For Siemens er høyblokka tilpasset et arbeidsliv som det var på 60-tallet. Da den ble bygd var den topp moderne. Siemens er i gang med å bygge en heldigital batterifabrikk i området og har nå lagt planer for oppgradering av de andre byggene på Sluppen. Det innebærer at høyblokka rives og at man i stedet får et bygg som er mer funksjonelt.
Byantikvaren foreslår at Siemens flytter ut og overlater høyblokka til andre aktører som kan bruke den til kontor- eller næringsvirksomhet.
- Eller kanskje til og med boliger kan vurderes, slik det er forespeilet for Autronicabygget på Lade, sier Bye.
- Hyggelig at bygget verdsettes
- Det er hyggelig at bygget verdsettes. Siemens tok selv initiativ til et møte med Byantikvaren der vi delte våre tanker. Vi vil forholde oss til en ryddig prosess med Trondheim kommune og vil ikke foregripe begivenhetene. Nå skal vi fokusere på å utvikle fremtidens arbeidsplasser og fortsette utviklingen av elektrifiserte og digitale løsninger for kraftforsyning, olje og gass. Og ikke minst; leveranser fra vår heldigitale og robotiserte batterifabrikk, sier plassjef i Siemens, Lars Ove Husby.
Les også: Er det bare 1800-tallet vi skal verne?
Byplankontoret i Trondheim kommune støtter Byantikvarens i at bygget bør bevares.
- Vi mener bygget bør få stå. Siemens har flere muligheter på tomten sin til å sette opp et nytt bygg. Både lengst i vest på tomten og lengst mot nord kan det bygges, og da kan de sette opp et høyhus på 15 etasjer. Det er innenfor de retningslinjer som eksisterer for utbygging av områdene på Valøya, Tempe og Sluppen, sier Pall Tomasson som er saksbehandler på byplankontoret i Trondheim kommune.
Les også: Forsiktig med å tillate høyhus i Trondheim
Meget bevaringsverdig
I byantikvarens notat som er oversendt Siemens og Byplankontoret i Trondheim kommune står følgene:
«Siemensanlegget har kvaliteter som helhetlig bygningsanlegg, der de store produksjons- og lagerhallene «svever over» et parkmessig landskap, med kontorblokka som landemerke. Anlegget som helhet vil nok bli ivaretatt så lenge dette tjener Siemens behov, men både av hensyn til virksomhetens handlingsrom og byutviklingskrav om fortetting, vil endringer på disse arealene måtte påregnes i fremtiden. Å bevare Siemensblokkas virkning som landemerke, med synlighet fra alle sider (som i dag), er slik sett lite realistisk. Siemensblokka har imidlertid høye arkitektoniske kvaliteter som tilsier at bygningen har høy krav på bevaring i seg selv, som objekt. Ved å ta hensyn til utvalgte siktlinjer og landskapskvaliteter i umiddelbar nærhet (her tenkes særlig på lunden med plen og trær i øst) vil både arkitektonisk og landskapsmessige kvaliteter fortsatt være ivaretatt og lesbare.»
Les også: Du ser det til og med under innflyving til Værnes
Kostbar renovering
Renovering av bygget fra 1963 vil være mer kostbart enn å rive og bygge nytt. I tillegg vil det bli svært krevende for Siemens å skape et velfungerende arbeidsmiljø innenfor de begrensningene bygget har. I dag har 140 av totalt 550 ansatte sin kontorplass i høyblokka, og disse får nå nye arbeidsplasser i andre bygg. Siemens vil de neste årene vurdere om det er hensiktsmessig å leie lokaler eller føre opp et nytt bygg der høyblokka nå står.
Les også: Siemens investerer 100 millioner i Trondheim
Tegnet av Herman Krag
- Bygget er tegnet av en av våre fremste arkitekter, Herman Krag. Han var kjapt ute til å la seg inspirere av denne byggemåten. Her skapte han epokegjørende norsk industriarkitektur basert på konsekvent modernistisk minimalisme i det utvendige uttrykk, og en sterk og klar egenkarakter gjennom valget av utvendig fargesetting. I seg selv har bygget kvaliteter, men det er også blitt et landemerke på Sluppen, sier Mette Bye.
Les også: «Hva er det som skjer? Juletreet på Siemens er på motsatt side!»