Artikler i Dagens Næringsliv har vist at det er en kritisk mangel på kryptologer i Norge.

Det er alvorlig for Forsvaret, det offentlige, bedrifter – og for hele befolkningen som er avhengig av at datasystemene virker og er trygge. På Lerchendalkonferansen 2018 tok Tekna-presidenten opp det hun mener er et stort underskudd på IKT-kompetanse.

- Mangelen på kryptologer er toppen av isfjellet. Vi må få opp tallet på IKT-kandidater i bredden, så vil det også bli flere kryptologer. Dette er ikke et problem som lar seg løse med import. Etterspørselen etter eksperter på sikkerhet og kunstig intelligens er stor i alle land. De som skal jobbe i den spisseste enden med sikkerhet må vi rekruttere i eget land. Regjeringen bør komme med nye IKT-plasser så fort som mulig. Helst i revidert statsbudsjett. Det somles også med regjeringens kompetansestrategi for datasikkerhet. Vi har ikke tid til det når det tar åtte-ti år å utdanne en kryptolog.

Våpenkappløp

Randeberg mener Norge ikke satser nok i det digitale «våpenkappløpet».

- Hensynet til sikkerhet må være helt sentralt når man driver tjenesteutsetting. Norske bedrifter har vært lite bevisste. Skandalen der Statoils anlegg på Mongstad ble stanset på grunn av en tastefeil av en som satt i India, var en vekker. Publikum må ha tillit til sikkerheten på sine banktjenester og helseopplysninger, ellers bryter alt sammen.

Ikke bare all IKT-utdanning, men all teknologisk utdanning må ha IKT-sikkerhet som tema, mener Randeberg. Hun legger ikke skylden bare på bedriftene og myndighetene. Teknologene selv må bli flinkere til å delta i debatten.

Tekna-presidenten mener hun ser en holdningsendring blant politikerne.

- De har skjønt at digitaliseringen ikke går over, og har begynt å søke mer etter løsninger.

Støre angriper regjeringen

Jonas Gahr Støre deltok i debatten om datasikkerhet og nye forretningsmodeller på konferansen i Trondheim. Selv om det tar åtte år å utdanne en kryptolog med doktorgrad, mener arbeiderpartilederen at Solberg-regjeringen må ta ansvaret for den kritiske mangelen.

- Dette er en krise som har kommet i sakte film, sier han til Adresseavisen.

- Vi er for sene. Det er alvorlig at det må en krise til for at vi skjønner sårbarheten. Jeg har stilt spørsmål til Erna Solberg om hva regjeringen har gjort. Jeg mener de har svart at de ikke har gjort nok. Bunnplanken er nok studieplasser i IKT, og tallet har stått stille. Regjeringen er presset av Stortinget til å øke med noen hundre. Arbeiderpartiet har foreslått 1000 nye studieplasser, sier Jonas Gahr Støre.

- Lederne mangler bevissthet

Hans Christian Pretorius, avdelingsdirektør for IKT-sikkerhet i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, sa i sitt foredrag at bevisstheten om IKT-sikkerhet er altfor lav blant norske ledere og i bedriftsstyrer. Han blir ofte møtt med setningen «jeg er en analog leder», og et «oi» eller et «oops» når lederne blir klar gjort over situasjonen rundt risiko og sikkerhet.

Støre er enig med Pretorius, og mener det er for stor avstand mellom ledere og teknologer.

- Ledere over 45 år har grunnutdanningen fra en tid før det digitale skiftet. Jeg utfordrer NTNU til å gi oppdateringstilbud på alle nivåer.

- Hva med avstanden mellom teknologer og politikere?

- Altfor stor. Jeg tenker på Stortinget, som er et bilde av befolkningen. Svært få av oss er teknologer, og jeg mener vi har for lite tilgang på rådgivningskompetanse om hva digitalisering og ny teknologi betyr. Også departementene, Statsministerens kontor og regjeringen trenger tettere kontakt med teknologer for å få opplyst beslutninger de skal ta. Teknologi griper inn i alle felt.

Lise Randeberg i Tekna og Jonas Gahr Støre er enige om at utdanningskapasiteten på IKT må økes kraftig. Foto: Morten Antonsen
Hans Christian Pretorius i Nasjonal sikkerhetsmyndighet etterlyser bevissthet om IKT-sikkerhet hos norske ledere. Foto: Morten Antonsen