Tujahekken er Norges vanligste hekk. Nå truer den norsk natur på samme måte som hagelupinene har gjort.
I løpet av få år har tujaplanten gått fra å være regnet som ufarlig, til å bli svartelistet fordi den fortrenger opprinnelig planteliv i Norge. Klimaendringene får en del av skylden for at tujaen nå sprer seg raskt i naturen her i landet.
Tujaplanten er svært populær som hekk i norske hager. Hageland omtaler den til og med som nasjonalhekken vår på sine nettsider. Den vokser fort, er grønn hele året og skjermer uteplassen for innsyn.
Intensiverer kampen mot svartelistede hageplanter
Fra lav til høy risiko
Dette fikk den nye miljøministeren, Ola Elvestuen (V), vite da han besøkte Artsdatabanken i Trondheim torsdag. I 2012 mente fagfolkene at det var liten risiko for at tuja skulle fortrenge stedegne arter. Nå, seks år etter, mener de at risikoen er høy eller svært høy. Det betyr at tuja-planten havner på svartelista når Artsdatabanken i juni presenterer den nye lista over fremmede arter med høy risiko for å spre seg, blande seg med norske arter eller ha med seg sykdommer.
Fra 2012 er det observert stadig flere forvillinger og etablering av reproduserende bestander i norsk natur. Slik fortrenger tujaplanten de artene som naturlig hører hjemme i naturen vår.
50-årsperspektiv
- Vi har et 50-årsperspektiv på det vi gjør, sier Lisbeth Gederaas. Hun leder arbeidet med fremmede arter i Artsdatabanken.
- Nå ser vi at både første og andre generasjon av tuja forviller seg ut i naturen. Tujaen setter frø og sprer seg, forteller hun.
Svartelista betyr ikke nødvendigvis at tujaplanten blir forbudt. Artsdatabanken bestemmer ikke hvilke arter som skal forbys. Det gjør myndighetene.
Men statsråd Ola Elvestuen vil ikke nå si noe om det er aktuelt å forby tuja-planten.
- Viktig kunnskap
- Det er altfor tidlig å si, men svartelista er et kjempeviktig kunnskapsgrunnlag for å drive forvaltning, sier han.
Elvestuen understreker at det ikke er noen automatikk i at artene på lista blir forbudt.
- Dette er viktig informasjon for hageeiere som skal kjøpe hekk. Nå kan de velge om de kanskje skal kjøpe en annen hekkplante. Svartelista er viktig bevisstgjøring og gir folk en mulighet til å gjøre noe med det, sier den ferske miljøministeren.
Tujaen var mer populær før
Salgssjef Hilde Poppe i Plantasjen forteller at de selger nesten 100 000 tuja-planter i året, men at trenden er nedadgående.
- Vi har de siste årene promotert gode alternativ som kan oppleves både penere og like bra. Jeg tror trenden med at man skal ha en helt lukket hage er nedadgående, og tuja har nok fått en litt dårlig rykte som en litt harry plante, sier hun.
Poppe forteller at tuja var på sitt mest populære for cirka fem år siden. Folk valgte tujahekk fordi den er lettstelt, prisgunstig og skjermer for innsyn.
- Svartelista er viktig
- Hva betyr svartelista til Artsdatabanken for Plantasjen?
- Veldig mye. Vi unngår å føre det som står i svartelista så raskt det lar seg gjøre, sier Hilde Poppe. Svartelisting betyr ifølge henne at Plantasjen slutter å selge tuja.
Tuja i lange baner
Også Øystein Wormdal har solgt mengder av tuja-hekk. Han pensjonerte seg i fjor, men drev før det Wormdal planteskole og hagesenter på Fannrem.
- Jeg har solgt mye tuja. Det har jeg gjort, sier han.
- Tuja-arten Brabant vokser fort og er billig. Folk som har bruk for en levende vegg mot naboen, kjøper tuja i lange baner, sier Wormdal. Han forteller at arter som blir solgt veldig mye av, blir sett ned på.
- Tujaen har blitt håna, og vi på hagesenteret regnet det som dårlig smak, sier hagesenterpensjonisten. Han innrømmer at han har plantet tuja til seg selv også.
Kjempekjedelig
For programleder og hageekspert Kjersti Bergesen i TV2-programmet Tid for hjem kommer det ikke som noen overraskelse at tujaen er i ferd med å bli svartelistet.
- Jeg har funnet tujalignende planter som har spredd seg selv i hagen min, sier hun og understreker at tuja er veldig populært.
- Folk faller gjerne for det som er billig og lettvint, sier hun.
- Barlind er et godt alternativ dersom du vil ha hekk. Den er veldig fin, men den er langsomtvoksende og koster mer, sier Kjersti Bergesen. Hun minner om at den fantes i Norge før hagesentrene begynte å selge den.
- Jeg har aldri hatt sans for tujaen, men skjønner at folk velger tuja om de har hundre meter de skal ha hekk på. Men jeg liker den ikke. Den er kjempekjedelig, sier hun.