Det er ikke bare i Verdal at man nå må håndtere barn helt ned i 13-årsalderen som opptrer i gjenger og begår kriminelle handlinger. Krimstatistikken for hele Trøndelag er dyster lesing for både politi og hjelpeapparat.
- Vi satte inn tiltak som retter seg mot barn under 18 år i fjor høst da vi så hvor det bar hen. Disse tiltakene har vi videreført i 2018, opplyser politiførstebetjent Roger Berg.
Les også: Ungdomsgjeng skaper frykt og uro i butikker og på skole i Verdal
Svært unge lovbrytere
I går skrev Adresseavisen om det gryende gjengmiljøet i Verdal som laget kvalm og skapte frykt i lokalsamfunnet. Det spesielle var at lovbryterne var så unge, mellom 13 og 16 år, og at den harde kjerne på mellom seks og åtte personer hadde et tjuetalls følgere eller hangarounds som skapte mye uro på skolen og kjøpesentrene.
Men i Verdal tar de tak i dette, og alle etater, fra politi til barnevern, har nå kartlagt hvem de er og satt inn tiltak. Det er det ikke alle som har gjort.
- Det er ikke bare Verdal som har problemer. Trenden er den samme i ungdomsmiljøene på Innherred og i Namdalen, sier Berg.
- Hvilke tiltak har politiet satt inn?
- Jeg vil ikke si så mye om det, men det handler om å være til stede der barn og ungdom er; på skolen, ungdomsklubber og kjøpesentre. Vi deltar også på foreldremøter og møter elever i andre situasjoner.
Dyster statistikk
Kriminalstatistikken fra i fjor viser at lovbrudd begått av mindreårige har doblet seg på tre år. I 2014 hadde politiet i Trøndelag 185 saker på barn i aldersgruppen 10 til 14 år. I fjor var antallet steget til 371 saker. Bare det siste året økte antallet kriminalsaker med 57 prosent, fra 236 saker i 2016 til 371 saker i 2017.
Ser man på statistikken samlet for alle barn under 18 år er bildet like dysttert. Kriminalitetet økte svært mye på alle hold fra 2016 til 2017: Narkotika (47,7%), skadeverk (32,8%), vinning (41,1%) og vold (54,9%).
- Statistikken, tips fra publikum og informasjon vi skaffer oss ellers gir oss en god oversikt over situasjonen. Tallene og inntrykkene våre fra felten stemmer godt overens, fremholder Berg.
Ikke overrasket
Da Marte Hallem laget dokumentaren «I skyggen av oljeeventyret» fikk hun et unikt innblikk i ungdomsmiljøet i Verdal på 1990-tallet.
- Jeg snakket med mange forskjellige folk, blant annet foreldre, lærere, politikere, miljøarbeidere, folk i rusomsorg osv. Etter disse samtalene er jeg ikke overrasket over de nye utfordringene som nå viser seg.
I dag har hun en datter som går i tiende klasse ved Verdalsøra ungdomsskole.
- Da hun begynte på ungdomsskolen for snart tre år siden, var det alarmklokker som ringte allerede da. «Ørabanden» var allerede den gang et etablert begrep i ungdomsmiljøet, og helt i starten på skoleåret den gang ble det sendt mange bekymringsmeldinger til barnevernet på mange forskjellige ungdommer.
Kronikk: Den nye uroen i Verdal startet for flere år siden
- Kultfilm for noen
Hallem synes det er trist at noen få ungdommer uttaler at de ønsker seg tilbake til nittitallstilstander igjen, og ser filmen hennes som en slags kultfilm. Hun vil gjerne snakke med disse ungdommene, og er også i dialog med kommunen om å få til egne visninger med etterfølgende samtaler med ulike ungdomsgrupper.
- Selv om vi i dag er langt unna de tilstandene vi hadde på nittitallet, tror jeg det er bra det kommer fram i lyset det som nå skjer, slik at vi kan gjøre noe på et langt tidligere tidspunkt enn det vi gjorde den gangen. Det er nå vi som fellesskap kan trå til og være der for ungdommene våre, ikke når det allerede har gått altfor langt for svært mange.
- Kollektivt ansvar
Oppvekst- og velferdsdirektør Erik Stene hos Fylkesmannen i Trøndelag mener tidlig innsats alltid er en god investering.
- Det er mange som både kan og skal bidra til at barna som vokser opp har det trygt og godt. Dette gjelder også når det begynner å gå litt galt.
- Hva mener du om det Verdal har gjort med tverrfaglighet og samarbeid?
- Det er veldig viktig det Verdal nå gjør. I stedet for å skyve på ansvar, fordele skyld, så må fokuset nå være på hvem som kan bidra med hva og derved gjøre dette til et kollektivt ansvar. Det er heller ikke bare en sak for det offentlige, men her må foreldre og foresatte ta sin del av ansvaret for å få dette på rett kjøl igjen. Jeg tror også det er viktig at man faktisk setter seg ned sammen med de det gjelder og hører på hva de egentlig mener og vil – en fast men kjærlig hånd er ikke det verste man har. Det avgjørende å ta tak før det utvikler seg for langt, sier Erik Stene.
