- Beviskravet i straffesaker er strengt, og vi har kommet frem til at det ikke er oppfylt i denne saken. Derfor har vi henlagt saken på bevisets stilling, sier førstestatsadvokat Marianne Djupesland til Adresseavisen.

Nye e-poster

Økokrim slår fast i sitt vedtak om henleggelse at det ble framforhandlet en avtale mellom Staur og Kystad Vestre/Prora Utvikling i mars/april om bistand i reguleringsarbeid (heretter kalt Kystad-avtalen) og forutsetningen var at tjenestene fra Staur skulle leveres av Rune Olsø personlig. Olsø og Staur har fremholdt at avtalen først ble inngått i mai – en måned etter det sentrale bygningsrådsmøtet, der Kystad ble tatt ut av grønn strek.

Her kan du lese dokumentet bak Kystad-henleggelsen i sin helhet

For bistanden skulle Staur motta til sammen seks millioner kroner. Økokrim går videre inn i det som skjer i Arbeiderpartiet i timene før bygningsrådsmøtet, og legger fram nye e-poster og sms'er mellom Aps gruppeleder Geir Waage og Rune Olsø. Waage kommenterer disse e-postene på denne måten overfor Adresseavisen:

- Da jeg mottok innspillet var jeg klar over at Olsø hadde meldt seg inhabil, og at det derfor var å anse som et innspill fra en som hadde interesse i saken. Jeg anså det som ukontroversielt fordi det var i tråd med Aps allerede vedtatte politikk. Det var og i tråd med det jeg selv hadde uttrykt på e-post tidligere til gruppestyret og i tråd med det Aps gruppestyre var enige om. Jeg registerer at Økokrim har etterforsket saken og konkludert med at dette er korrekt, og at loven ikke er brutt.

Tilstrekkelig åpen

Økokrim mener det er sentralt om Olsø har mottatt en utilbørlig fordel, og i lys av dette om han har «utvist tilstrekkelig åpenhet overfor relevante personer i partigruppen.» Økokrim mener da at siden han hadde informert gruppestyret om at han hadde interesser opp mot grønn strek, selv om han ikke hadde sagt noe spesifikt om Kystad, så er ikke det isolert sett klanderverdig.

Slik konkluderer de: «Straffebudene om påvirkningshandel og korrupsjon krever at det må foreligge et klart klanderverdig forhold (utilbørlig fordel). Jeg mener på bakgrunn av det ovennevnte at det ikke foreligger tilstrekkelig bevis for at Olsø har krevd, mottatt eller akseptert tilbud om en slik utilbørlig fordel, skriver førstestatsadvokat Marianne Djupesland, som overfor Adresseavisen forklarer beslutningen slik:

- Mistanken gjaldt påvirkningshandel og korrupsjon knyttet til Olsøs rolle som konsulent og folkevalgt i bystyret for Trondheim Ap. Dette er forhold det er viktig å etterforske grundig på grunn av nødvendig tillit til demokratiet og politikerne. Vi har avhørt en rekke personer og gått gjennom mye materiale. Så har vi falt ned på beslutningen om at det ikke er grunnlag for å si at det foreligger et straffbart forhold. Derfor ble saken henlagt på bevisets stilling.

- Hva innebærer det at saken er henlagt på bevistes stilling?

- Det er en henleggelseskode som brukes i mange situasjoner der det ikke er bevist utover enhver rimelig tvil at det foreligger straffskyld. Henleggelseskoden «bevisets stilling» er et grunnlag som brukes ved ulik grad av tvil.

- Har det vært tvil her?

- Det er det ikke naturlig å gå inn på. Jeg vil for øvrig vise til vår henleggelsesbeslutning som sier noe om de vurderinger som er foretatt (se dokument som er lagt ut).

- Hvorfor har etterforskningen tatt så lang tid?

- Det har vært en rekke vitneavhør, og vi gjorde etterforskningsskritt helt opp mot jul i fjor. Vi har også gått gjennom mye skriftlig materiale og ellers foretatt den informasjonsinnhenting som har vært nødvendig for å kartlegge alle aspekter. Etter jul har vi gjort grundige vurderingene opp mot jusen, sier Djupesland før hun tilføyer:

- En generell problemstilling som denne saken berører er grensesnittet mellom å være en aktør med næringsinteresser, samtidig som man er folkevalgt representant; det kan være et farvann det kan være vanskelig å navigere i dersom den folkevalgte har «flere hatter» i en og samme sak. Mange partier har retningslinjer for dette, men kanskje er de ikke tydelige nok med tanke på representantens involvering når saker behandles internt i partiet, det vil si utenom formelle organer. Det kan reises spørsmål ved om partiene bør ha klarere kjøreregler her.