Adresseavisen skriver fredag at det har vært en dobling på tre år i antall politisaker som gjelder unge lovbrytere mellom 10 og 14 år i Trøndelag.

- Vi har sett den samme utviklingen i Oslo, men også andre steder i landet. Trenden er den samme også internasjonalt, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

Ifølge voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk er det mange årsaker til at ungdommer tiltrekkes voldelige gjenger.

Bjørnebekk er nå pensjonert, men hun har i en årrekke forsket på vold og trakassering ved Politihøgskolen.

Går i bølger

- Det vi ser er at dette går i bølger. På slutten av 1990-tallet var det en høy voldsbruk og mange ran blant ungdom. På grunn av en stor innsats fra politi, barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) klarte de å få brutt opp trøblete gjenger, forklarer forskeren.

LES HER: Ungdomsgjeng skaper frykt og uro i butikker og på skole i Verdal

At eldre gjengmedlemmer havnet i fengsel, bidro også til å få oppløst gjengene.

- Det er godt dokumentert gjennom forskning at vold og kriminalitet eskalerer med gjengdannelser. Det er en voldsforherligelse, hvor de danner sine egne regler. De har sanksjoner for medlemmer som ikke følger reglene, og de har også sanksjonerer for dem som ønsker å forlate gjengen, sier Bjørnebekk.

Adresseavisen 8. februar 2018

Kan bli fascinert

Det er mange årsaker til at ungdommer tiltrekkes voldelige gjenger. Forskeren snakker om indre og ytre risikofaktorer, som kan føre til at man havner på skråplanet. Det kan være problemer av personlig art, eller problemer som har oppstått som resultat av en oppvekst i en trøblete familie.

- Andre igjen kommer ikke fra et belastet hjemmemiljø. De kan likevel bli fascinert av gjengmiljøet. De tiltrekkes av personer de ikke ville ha vært sammen med i yngre alder, men som de i brytningstiden i ungdomsårene tiltrekkes av, sier Bjørnebekk.

LES HER: Flere ungdomskriminelle registrert i Oslo i fjor

Det er også dokumentert at trøbbel kan gå i generasjoner.

- Har barn opplevd risikofaktorer i familie, så søker de seg gjerne til andre likesinnede. Da kan problemene bli forsterket, sier Bjørnebekk.

- Søk hjelp

Forskerens råd til foreldre som ikke vet hvordan de skal håndtere en opprørsk ungdomselev på vei mot skråplanet, er å søke hjelp.

- Det finnes mange foreldretreningsprogrammer, som kan bedre samspillet i familien.

Bjørnebekk mener man i Norge, sammenlignet med land det er naturlig å sammenligne seg med internasjonalt, har hatt svært gode resultater i bekjempelsen av vold i ungdomsmiljø.

- Årsaken er tidlig identifisering av problemene. Det er viktig å raskt finne de som er i ferd med å utvikle seg i negativ retning. Samtidig er det aldri for seint å få noen tilbake på rett kurs, sier hun.

Bjørnebekk mener det ikke er noen grunn til å frykte at barnevernet vil plassere ungdommen i fosterhjem hvis man oppsøker hjelp.

- Det er viktig å identifisere uheldige utviklingsløyper tidlig, og da er det viktig å få profesjonell hjelp. Mange er redde for barnevernet, men i de situasjoner hvor resultatet blir at barnet må omplasseres, har man gått gjennom mange ledd først, sier hun.

Ikke sats på at det skal ordne seg

Da kan det være en kombinasjon av at barnet må beskyttes mot familien, eller at barnet er sårbart for en utvikling i negativ retning, kombinert med at det har en lav terskel for aggresjon.

- Det er ikke lett for foreldre å mestre det. Da er det lurt å få hjelp fra personer som vet mye om dette. Er situasjonen vanskelig bør foreldre derfor søke hjelp, slik at fagfolk kan komme inn i prosessen tidlig. Ikke sats på at det skal ordne seg av seg selv, anbefaler Bjørnebekk.