AVFALL
SV vil pålegge selgerne av såkalt gummigranulat obligatorisk innsamlingsansvar. Partiet vil også ha et permanent forbud mot bruk av gummigranulater i kunstgress i løpet av fem år.
- Bakteppet er skremmende. FNs miljøprogram sier det vil være mer plast enn fisk i verdenshavene i 2050. Her hjemme er gummigranulatene fra landets kunstgressbaner den nest største kilden til mikroplast i havet og naturen, sier SVs miljøpolitiske talsmann, stortingsrepresentanten Lars Haltbrekken fra Sør-Trøndelag.
Ønsker strengere krav
I Stortinget nå
Stortingets behandler for tiden regjeringens store avfallsmelding. Energi- og miljøkomiteen avgir sin innstilling torsdag.
Der blir den svært forurensende gummimassen fra landets kunstgressbaner tema.
Det finnes i dag 1070 kunstgressbaner i 11-erformat i Norge, ifølge NFFs tall. Totalt er det rundt 1500 kunstgressbaner, i tillegg til over to tusen ballbinger der flere også har kunstgress med gummigranulat.
Gummigranulat som brukes på banene, er hovedsakelig laget av gamle bildekk.
Hver bane inneholder rundt 100 tonn gummigranulat og må etterfylles med cirka 10 tonn per år, på grunn av snørydding, avrenning og fordi det fester seg til sko og klær.
- Alle bør bidra
Vil legge press
Beregninger kan tyde på at gummi fra kunstgressbaner i Norge kan stå for cirka 1500 tonn mikroplast på avveie i naturen per år.
Selv om Miljødirektoratet kom anbefalinger om strener krav til drift av kunstgressbaner i januar i år, mener SV at dette ikke vil være nok. Partiet mener regjeringen må handle både raskt – og langsiktig.
- Umiddelbart trenger vi å få på plass en såkalt produktansvarsordning. Vi vil at regjeringen utarbeider en forskrift som gir selgere av gummigranulat ansvar for å sørge for at utstyr for oppsamling av gummigranulat fra eksisterende kunstgressbaner tas i bruk, sier Haltbrekken.
Han viser til at NTNU i Trondheim – blant annet i samarbeid med RBK – allerede er i sving med svært effektive oppsamlingsrister i avløpskummene rundt anlegget på Lerkendal.
- Dette er bra, og bør bli obligatorisk. Men det vil aldri være mulig å samle sammen alt. Et forbud mot bruk av gummigranulater i 2023 vil sette tidsfrist og press på arbeidet med å finne miljøvennlige alternativer, fastslår Haltbrekken.
Denne banen være løsningen på et problem
Nøkkelrolle for Venstre
Første torsdag vil det bli avklart om SV klarer å dra med seg et fletall for forslagene sine.
Venstre har stått høyt på banen i kampen mot forurensingen fra landets kunstgressbaner.
Etter at partiet havnet i regjering, sitter Venstre med tre nøkkelposisjoner: kulturminister Trine Skei Grande som «eier av idretten», klima- og miljøminister Ola Elvestuen – og lederen av energi- og miljøkomiteen på Stortinget Ketil Kjenseth, som skal behandle avfallsmeldingen.
Men Venstre er nå avhengig av å samordne sine posisjoner med sine nye regjeringskamerater Høyre og Frp.
- Vi er ikke uenig i at mikroplast og gummigranulat representerer store miljøutfordringer. Nå er vi i innspurten på meldingen, og må samordne oss litt før jeg kan si noen om dette, sier Kjenseth – som legger til at «er åpen for gode innspill og ikke vil avvise noen forslag foreløpig».
Fotballforbundet: Unødvendig
Oppfinneren av oppsamlingsristen som er utviklet i Trondheim, overingeniør Bjørn Aas ved Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT), mener hans oppfinnelse bare løser deler av problemet med gummigranulater.
- Risten vi nå tester med Trondheim kommune og RBK samler opp granulat og leverer gode resultater. Så vet vi at det er mer enn partiklene som havner i risten. Lekkasjen av tungmetaller er kjent, men lite beskrevet. Det er maktpåliggende å komme opp med løsninger for kunstgressbanene slik at vi kan unngå bruk av gamle bildekk, sier Aas.
Fotballforbundet mener det er unødvendig å true bransjen med forbud mot gummigranulater om fem år.
- Det er høyt trykk på å få utviklet nye kunstgressgranulater. Den som kommer opp med en løsning som ikke forurenser vil ha en meget interessant vare. Dette vet alle, det er ikke nødvendig å true med forbud, sier anleggssjef i NFF, Ola Myrvold.