- Dette viser at loven ikke fungerer som den skal, sier en bekymret Jenny Klinge (Sp).
I 2015 ble rituell omskjæring av guttebarn en lovfestet rettighet i Norge. Siden da har offentlige sykehus som St. Olavs hospital og private klinikker over hele landet tilbudt inngrepet mot en egenandel.
Les også: Imam var glad for tilbudet ved St. Olav
St. Olav sier nei
Nylig varslet St. Olav at de ikke har kapasitet til å fortsette tilbudet. Helse Midt-Norge forsøker nå å overføre ansvaret til andre sykehus i regionen, men Nord-Trøndelag kan per i dag ikke prioritere dette. Helse Møre og Romsdal har ennå ikke har besvart henvendelsen fra sin eier.
- Jeg forventer at dette tilbudet raskt kommer på plass, skriver helseminister Bent Høie (H) om Helse Midt-Norges videre prosess.
Han svarte tirsdag på spørsmål fra mørepolitiker Klinge, som har engasjert seg sterkt i denne saken. Da Stortinget vedtok den kontroversielle loven, var hun en av svært få politikere som stemte imot. Argumentet som ble brukt av mange, også av skeptikerne, var at det var bedre å lovregulere dette enn å forby det, siden mange familier uansett ville gjennomføre tradisjonen.
Les også: Omskjærer tre guttebarn på fredag
Bekymret Sp-politiker
Stortinget vedtok samtidig et forbud mot at inngrepet utføres av ukyndige. Adresseavisen har skrevet om hvordan tre små gutter i 2011 ble hasteoperert ved St. Olav etter at det gikk fryktelig galt etter omskjæringer på Østlandet. Det var altså slike hendelser som ble brukt som argumenter for å innføre tilbudet. Det er anslått at ca. 2000 guttebarn får utført inngrepet årlig i Norge, i all hovedsak muslimer. Klinge påpeker at bare 128 inngrep ble utført i offentlig regi i 2016, ifølge Norsk Pasientregister.
- Dersom en går ut fra at «behovet» fremdeles er 2000 per år og at foreldrene fremdeles får noen til å utføre inngrepet, tyder det på at svært mange omskjæres i strid med loven, og at ingen blir straffet for det, sier Klinge.
Hun har bedt justisminister Sylvi Listhaug (Frp) svare på hva hun synes om dette, samt hvordan eventuelle lovbrudd følges opp av myndighetene.
Les også: Gutter akuttoperert på St. Olav etter omskjæringer
- Kan være etterslep
Listhaug (Frp) svarer blant annet:
- Stortingets intensjon med loven var at det skal finnes et forsvarlig tilbud i offentlig regi. Departementet kan ikke kontrollere hvilket tilbud foreldrene velger, eller hvem de kontakter for å få utført inngrepet, skriver Listhaug.
Hun sier det er usikkerhet knyttet til anslaget på 2000 guttebarn årlig.
- Det er ikke mulig å gi et eksakt tall når det gjelder et potensielt behov for omskjæring, blant annet fordi Norge ikke har medisinske registre basert på etnisitet/religiøs tilhørighet, skriver hun, og påpeker faktorer som kan påvirke det lave antallet registrerte omskjæringer:
- Flere sykehus har valgt å ikke tilby inngrepet før gutten er ett eller to år, noe som tilsier en viss ventetid og et etterslep. (...) I enkelte regioner har det også tatt lengre tid enn ønskelig å etablere et tilbud, noe som også har bidratt til lenger ventetid og at antall gutter som er omskåret er lavt. (...) Det kan være flere grunner til at foreldre ikke benytter seg av det offentlige tilbudet, og det kan ikke utelukkes at noen foreldre tar med seg sine barn til utlandet og får utført inngrepet der, skriver statsråden.
Ikke beroliget
Klinge er ikke beroliget av svaret.
- Dersom det lave antallet inngrep skyldes etterslep og sen etablering av tilbudet, så må de sørge for at kapasiteten er stor nok. Da loven ble vedtatt, var det en vanskelig og betent sak som mange gikk med på fordi man med det ville sikre et mer forsvarlig system enn tidligere. Da må de ansvarlige statsrådene faktisk følge opp dette, sier Klinge.
I dag er Klinge altså skeptisk til håndhevelsen av loven, men hun klar på at hun egentlig er imot hele bestemmelsen:
- Jeg synes det er helt horribelt at norske leger må bruke kapasiteten sin til å skjære i friske unger når de bør behandle syke, sier Klinge.
Forskere skal nå se på hvordan loven har fungert og hvorfor foreldre eventuelt ikke velger å benytte seg av det offentlige tilbudet.