En enstemmig komité vendte tirsdag kveld tommelen ned for innstillingen fra rådmannen. Politikerne ønsker at flere kvinner skal få oppkalt gater og veier i Trondheim etter seg.

Tora Haarsaker tildeles Tora Haarsakers veg på grunn av innsatsen under krigen og hennes tilhørighet til stedet. I og med at komiteen ikke fulgte innstillingen fra rådmannen, må et endelig vedtak fattes av formannskapet.

- Vi ser gang på gang at rådmannen vil kalle opp gater, veier og parker etter menn. Men det er kanskje ikke så rart, for historien er skrevet av menn for menn, ikke minst krigshistorien, sier Julie Indstad Hole (Ap), nestleder i KIF-komiteen.

Hun sier Arbeiderpartiet vil be bystyret pålegge rådmannen å utarbeide en fullstendig oversikt over navnebruken. – På omtrent hvert komitémøte blir vi bedt om å ta stilling til navn på nye gater og veier i kommunen. Denne saken ble utsatt fra møtet i januar. Flere komitémedlemmer mente det var på tide med å oppkalle flere av de nye veiene etter kvinner, og det ble resultatet tirsdag, sier Hole.

Få statuer av kvinner

Hun legger til at samme praksis følges når kjente personer skal hedres med en statue, det finnes knapt en statue av kvinner i Trondheim.

Tora Haarsakers veg var foreslått av Nardo og Bratsberg historielag som et alternativ til Johan Moans veg. Historielaget begrunner forslaget med Haarsakers innsats i sykepleieforeningen til «Opstrinden» på Blakli under krigen og i årene som fulgte. Ifølge historielaget var det stor mangelvare på det meste i denne tiden, og medlemmer av sykepleieforeningen engasjerte seg som frivillige for å imøtekomme behov i nærmiljøet.

Navneutvalget i kommunen vurderte forslaget om å kalle opp en vei etter Tora Haarsaker på grunn av hennes innsats under krigen som godt. Men navneutvalget mente at det var riktigst å prioritere Johan Moan og anbefalte at navnet Tora Haarsakers veg ble lagt i rådmannens forslagsbase i påvente av en mer passende anledning senere.

Drev illegalt arbeid

Johan Moan drev illegalt arbeid på Fosen, der han bl.a. hjalp flyktninger over til Sverige. Det var under et slik oppdrag at han ble tatt av tyskerne. Han gjennomgikk harde forhør under tortur, men klarte som den eneste å flykte fra Bandeklosteret i Jonsvannsvegen. Han gjemte seg ved gården Tomset i flere uker før han kom seg videre.

Strinda historielag hadde foreslått Serina Tvereggens veg. Forslaget ble begrunnet med at hun var fra stedet og bodde der hele livet. Tvereggen var blant initiativtakerne da Opstrindens kvindeforening for hedningmisjonen ble stiftet.

Øyvind Haarsaker på Blaklia er en av dem som har engasjert seg i navnevalget. Han foreslo at vegen ble oppkalt etter sin bestemor Anna Haarsaker. Hun var svigermor til Tora Haarsaker, og Tora var Øyvinds tante.

Skal bygge flere veier

Øyvind Haarsaker forteller at det på Blaklia under krigen, og særlig under onnene, ble skjult flere motstandsfolk fra bl.a. Frøya som måtte flykte til Sverige.

- Vi som bor på Blaklia og Blaklieggen hadde sett for at man kanskje tok hensyn til lokale forhold når veier skal få navn, sier Haarsaker.

Julie Indstad Hole forteller at det skal bygges flere veier i området, så det kan godt tenkes at også Anna Haarsaker en gang vil få oppkalt en vei etter seg.