UNE konkluderte mandag med at de ikke endrer sin konklusjon i Abbasi-saken.

Nemda skriver at det foreligger sterke menneskelige hensyn. I vurderingen er det særlig lagt vekt på de to yngste barna, Ehsan og Taibahs tilknytning til Norge.

- Respekten for regler

Men selv om det foreligger sterke menneskelige hensyn, mener UNE at innvandringsregulerende hensyn likevel tilsier at oppholdstillatelse ikke kan gis.

- Avgjørelsens mulige konsekvenser for omfanget av søknader på lignende grunnlag, avgjørelsens samfunnsmessige konsekvenser, hensynet til kontroll og til respekten for utlendingslovens regler, heter det i UNES begrunnelse for vedtaket.

Vedtaket om tilbakekall opprettholdes, og klagerne får heller ikke oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

Se rundt 1000 elever synge «We are the World» til støtte for Abbasi-familien

Internasjonal oppmerksomhet

I slutten av oktober i fjor demonstrerte flere tusen ungdommer i protest mot at Yasin (20), Taibeh (18) og Eshan Abbasi (15) må forlate landet etter seks år.

Saken til Abbasi-familien har også fått internasjonal oppmerksomhet gjennom en kampanjevideo laget av Amnesty International, som også fredsprisvinner Malala Yousafzai delte på Twitter med sine én million følgere.

LES HER: I fjor feiret de med kake etter seier i tingretten. Fredag kom beskjeden om at staten vant fram i lagmannsretten

I vedtaket fra UNE står det at de tre barna og moren ikke har rett til å oppholde seg i Norge, at de har plikt til å reise fra Norge innen fristen 11. mars, og at de ikke har lov til å arbeide.

Intern UD-rapport om Afghanistan: Menneskerettighetssituasjonen forverres

Urimelig

Adresseavisen har tidligere skrevet at familien vant gjennom i tingretten, men tapte sin sak i Borgarting lagmannsrett. Dommen ble rettskraftig etter at Høyesterett 29. november i fjor besluttet ikke å behandle ankesaken.

Etter det har familien sendt inn en ny omgjøringsbegjæring.

Advokat Erik Vatne Foto: Sebastian S. Bjerkvik

- Det vil være urimelig å returnere barna til Afghanistan etter nesten seks år i Norge, uttalte da advokat Erik Vatne.

Mandag denne uken kom det endelige avslaget. Det var storebror Yasin som mottok telefonen fra advokat Erik Vatne.

- Det er vanskelig nå, sier Yasin til Adresseavisen tirsdag.

- Ikke behov for beskyttelse

Familien Abbasi kom til Norge for snart seks år siden. Mor og tre barn fikk først midlertidig opphold i Norge, fordi mor som enslig kvinne var uten et mannlig nettverk i Afghanistan.

Oppholdstillatelsen ble imidlertid inndratt da far dukket opp i Norge. Han forsvant da familien fikk inndratt oppholdstillatelsen, og familien fastholder at de ikke har hørt fra han siden da, og at de ikke vet hvor han er nå.

LES SAKEN OM ABBASI FRA 2015: Asylbarn satt på glattcelle

UNE skriver i sitt vedtak at det ikke er fremkommet nye opplysninger nå som tilsier at klagerne likevel har et beskyttelsesbehov. De viser til dommen fra Borgarting lagmannsrett av 18.09.2017:

«Lagmannsretten har på bakgrunn av en samlet vurdering av bevisbildet kommet til at det ikke kan legges til grunn at Rezaie (mor, journ anm.) er enslig og derved uten tilstrekkelig beskyttelse i hjemlandet.

- Som lagmannsretten ovenfor har kommet til, må det legges til grunn som mest sannsynlig at Abbasi igjen vil være tilgjengelig for sin familie dersom Rezaie og bara returneres til hjemlandetet. UNE viser i alle tilfelle til at Yasin nå er fylt 20 år og dermed også å anse som en mannlig beskytter for sin mor, søster og yngre bror, heter det.

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan

UNE mener ikke den generelle sikkerhetssituasjonen i Afghanistan kan gi grunnlag for beskyttelse, og de viser både internasjonal rettspraksis og vedtak fra stornemnder i UNE at terskelen er høy.

- Det generelle voldsnivået må være slik at enhver utsettes for reell fare bare ved å være til stede i området, heter det.

UNE vektlegger tungt at det er helt sentralt for norske myndigheter at asylinstituttet ikke misbrukes, men forbeholdes flyktninger med et reelt beskyttelsesbehov.

Ut med tvang

- Dersom de ikke reiser innen fristen, kan politiet sende dem ut av Norge med tvang. Hvis klagerne fortsetter å oppholde seg ulovlig i Norge etter utreisefristen, kan de bli utvist. Det vil bety at de får innreiseforbud til Norge og normalt hele Schengen-området, står det i vedtaket.

Hvis politiet sender klagerne ut med tvang, må de selv betale for uttransporten og kan ikke komme tilbake til Norge før dette er betalt.