- Det er litt kjipt at det slutter nå, og at vi mister forbindelsen med den internasjonale romstasjonen, sier prosjektleder Carina Helle Berg.

Siden 2006 har NTNU hatt sitt eget brukerstøttesenter tilknyttet ESA (European Space Agency) og NASA i USA sitt arbeid med plantevekst. Det er flere slike sentre rundt om i Europa, og ved NTNU har de vært eksperter på biologien som utformes på romstasjonene. Siden den gang har de gjennomført 12 eksperimenter i et drivhus som beveger seg 400 kilometer over hodene våre.

- Drivhuset vårt var egentlig bare designet til å vare i to år. Og så var de to første eksperimentene såpass suksessfulle at ESA og vi ble enige om at drivhuset bare kunne være der, så de forlenget levetiden, dokumentene og sertifikatene, så nå har vi fått 10 bonusår, sier Helle Berg.

- Men nå er det på tide at den pensjoneres. Ting tyder på at den begynner å bli preget av miljøet, sier hun videre.

Astronaut: Joe Acaba jobber med å hente ut plantene fra drivhuset, for så å legge dem i en fryser på 80 kuldegrader. Arbeidet må skje fort, da plantene kun kan være ute i rommet i 45 minutter før genuttrykket endres. Da han jobber med dette, må plantene festes med strikk til bordet og føttene hans festes under en metallstang, ettersom det er vektløshet i rommet. Foto: Terje Svaan

Vil lage mat

Planten de har forsket på, er vårskrineblom. Helle Berg omtaler den som modellplanten innenfor biologien, fordi hele genomet er kartlagt slik at det er lett for forskere verden over å sammenligne funn.

- Det er et ugress, på en måte, sier prosjektlederen.

Derfor håper hun i fremtiden de kan forflytte seg fra grunnforskningen på genmodifiserte varianter av planten, som er det de har drevet med så langt, til anvendt forskning: Å dyrke nytteplanter til astronautene.

- Det er da mat til astronautene, for eksempel salat, sier hun.

- All den forskningen vi gjør nå i grunnforskningen vil gagne og gjøre oss bedre i stand til å dyrke nytteplantene på et senere tidspunkt, forteller Helle Berg.

Hun har selv vært med på prosjektet siden oppstarten i 2006, og ble prosjektleder i 2009.

- Det har vært en veldig artig reise å være med på, sier hun.

Et år med forberedelser

NTNU får ikke plantene de forsker på tilbake til Norge - det er en forsker i USA som får dem.

- Det er han som har laget hypotesene, vi er bare et driftssenter, sier hun.

Helle Berg forteller at de ble knyttet til eksperimentet fordi de har et egnet drivhus på romstasjonen.

Selve prosjektet har tre gjennomganger à fem dager per gjennomgang, og mannskapet på åtte ansatte jobber da 24/7.

- Selv om eksperimentet bare varer i 15 dager, er det et år med forarbeid og forberedelser.

For det de gjør ved NTNU, er blant annet å lage et datascript som styrer hvordan miljøbetingelsene er for plantene. Det vil si på hvilket tidspunkt lyset skal slås på og når skal det gå av, hvilken tid gravitasjonen skal på og av, og hvilken luftgjennomstrømning og hvilken luftfuktighet plantene får.

- Dette er en kjempeviktig del av eksperimentet. Det er kjempedyrt å sende opp noe til romstasjonen. Så hvis vi ikke har testet det og er ganske sikker på et det virker, så er det ikke noe vits i å sende det opp, sier Helle Berg.

Verdensrommet: Carina Helle Berg sier det er litt kjipt at de nå avslutter prosjektet. Til venstre er dataekspert Tore Hauan, som har utviklet datascriptet som avgjør miljøet til plantene i verdensrommet. På skjermen i midten er det liveoverføring fra den internasjonale romstasjonen. Foto: Terje Svaan

Ser på effekter

Plantene de har på den internasjonale romstasjonen, blir overvåket av kameraer. Drivhuset har to rotorer, med plass til fire blomsterpotter på hver rotor.

- Med disse rotorene kan vi spinne den slik at vi oppnår 1g, som er tyngdekraften vi har på jorden. Vi kan også velge å la den stå i ro slik at planten oppnår mikro-g, altså vektløsheten som er på romstasjonen, sier hun.

Formålet med kameraene er at de da kan sammenligne bilder for å se hvordan plantene utvikler seg ut ifra hvilken tyngdekraft de har.

- Også leker vi litt med lyset, slår det av og på og ser på kombinasjonen, hva det er som har sterkest påvirkning på veksten og utviklingen til planten av gravitasjon eller lys.

Blir ikke arbeidsledig

Selv om dette prosjektet nå blir avsluttet, vil de ikke miste kontakten med romstasjonen med en gang. Brukerstøttesentrene er fortsatt tilknyttet verdensrommet via AIS, et system som overvåker skipstrafikk på verdenshavene på en måte som landbaserte mottakere ikke klarer.

- Den skal ned på slutten av året, sier hun.

Arbeidsledig blir de heller ikke, da de har en portefølje med andre prosjekter som nå vies mer tid.

- Vi har noen prosjekter hvor vi ser på hvordan vi kan produsere enda bedre drivhus, hva vi skulle ønsket det drivhuset som nå skal pensjoneres skulle hatt, sier Helle Berg.

Én av de tingene, er større blomsterpotter - slik at astronautene kan dyrke salat i verdensrommet.