Siden lovendringen 15. august i 2017 har Dyrebutikken på City Syd solgt 46 reptiler. Hos Tropehagen zoo på Lade er det 63 reptiler som er solgt i løpet av samme tidspunkt. Det er skjeggagam, leopardgekko og kinesisk trekjølskilpadde som topper statistikken.

- Folk sto omtrent på døra første dag det ble lovlig, sier butikkmedarbeider Pia Kvam ved Dyrebutikken på City Syd.

Sendt på reptilkurs

Hun forteller at de ansatte ble sendt på to dagers kurs for å lære seg å bli kjent med reptilene, håndteringen av dem og hvilke behov de har.

- For eksempel så kan en skjeggagam spise så mye som 50–60 levende gresshopper hver dag, forteller hun, og tar ut en av de nysgjerrige krabatene. Skjeggagamen titter rundt seg og Kvam forteller at de er dagaktive.

Spesielt barn synes reptiler er fascinerende, mens enkelte voksne kan styre sin begeistring.

- Noen klarer kanskje ikke å gå inn i butikken etter å ha fått vite at vi har slanger her, mens barna løper omtrent inn i butikken for å se på dem, sier hun.

Butikkmedarbeider Pia Kvam viser frem en av de nye beboerne på Dyrebutikken på City Syd. Det er ikke alle kundene som er like begeistret for reptilene som er til salgs.

LES MER: På denne skolen i Trondheim får elevene møte ekte slanger

- Ingen impulskjøp

Nylig fikk butikken inn to kongepytoner, og Kvam tar ut den ene slangen.

- Alle reptiler vi mottar er unger, så denne kommer til å bli mye lenger, sier hun om den lille «ballen» som snor seg rundt fingrene hennes.

Kundene som til slutt går ut av butikken med en reptil under arma, har vært interessert i å skaffe seg et slikt dyr lenge. Reptilkundene kan være alt fra unge gutter til voksne damer.

- Folk impulskjøper ikke en slange. Det koster en del å starte med dette, siden man må ha både dyret, terrariet og utstyret. Flere av kundene som kom rett etter at lovendringen trådde i kraft hadde ventet i mange år. De sto omtrent på døra samme dag vi fikk inn de første dyrene, sier hun.

Pia Kvam ved Dyrebutikken på City Syd holder frem en skjeggagam. Det er en av de mest populære reptilartene i Trøndelag.

LES MER: Freya (4) elsker å holde familiens to slanger: - Sjansen er større for å bli bitt av hamster

Får mer spørsmål

De ansatte tok også kontakt med en slangeekspert i Trøndelag og ba vedkommende om å ta med sine lange samboere.

- Det var for å kurere oss for slangefobi, og det endte med at den ene slangen sovnet i fanget vårt.

Den aller største forskjellen er at kundene prater mer åpent om reptilene sine. Dyrebutikken på Tiller solgte en god del utstyr før lovendringen, men da var det ikke nødvendigvis alle som ønsket å prate så mye.

- Vi fikk spørsmål da det var ulovlig også, men nå er det ingen som er redd for å si hvilket dyr de har hjemme, sier hun.

Daglig leder Tove Aaram ved Tropehagen zoo på Lade har også opplevd at det er større interesse for reptiler. De selger gekkoer, skjeggagam, skilpadder, snoker og kongepytoner.

- Det tok cirka en måned før vi fikk inn reptiler etter at det ble lov. Det var tydelig mange som hadde ventet på dette og det var ventelister i starten, sier hun.

Hun forteller at de har solgt utstyr til reptiler i alle år, men nå merker hun større åpenhet.

- Reptileiere får et like godt forhold til slangen sin som hunden og katten, sier hun.

Hun synes lovendringen var positiv, siden det var så mange som hadde det ulovlig fra før av.

LES MER: Morten har 20 reptiler og én hund på kontoret

Innfører flest kongepyton

Av de 19 reptilartene som ble lovlig, var det 12 av artene som krever CITES-godkjenning. Seniorrådgiver Øystein Størkersen i Miljødirektoratet opplyser at de hittil har gitt 60 tillatelser fordelt på 453 dyr. Det er hovedsakelig kongepyton (282 stk.), kongeboa (78 stk.) og regnbueboa (37 stk.) som utgjør de fleste tillatelsene. Han har opplevd en massiv strøm av forespørsler etter at reptilhold ble lovlig. Han anslår han 50 mailer per dag om reptiler.

- Det er fremdeles mange som ikke har skjønt at de må ha CITES-tillatelse for å innføre enkelte av reptilene til Norge. Kjøper du derimot innenfor landets grenser, så er det ikke behov, forklarer Størkersen.

Han mener likevel at det er lurt å ta vare på papirene slik at man har alt i orden. Kjøper man reptiler på dyrebutikk, be om en kopi av tillatelsen.

- Vi får daglige henvendelser om tillatelsene, og mange glemmer at dersom de skal på hytta i Sverige med slangen i bagasjen, så trenger de faktisk papirene som viser at de har tillatelse til å frakte dyret inn og ut av Norge, understreker Størkersen.

Kan miste dyret på grensa

I verste fall blir dyret tatt fra deg ved tollkontroll på grensen.

- Det er ikke fritt frem så lenge Norge ikke er i EU. Hadde vi vært det, så hadde det vært fri flyt, forklarer han.

Siden jula i fjor har det vært fem saker hvor Tollvesenet har avdekket ulovlig innførsel av reptiler som trenger CITES-godkjenning.

- Dette er bare toppen av isfjellet, sier Størkersen.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter