Adresseavisen har stilt en rekke spørsmål til Utlendingsnemnda(UNE) på bakgrunn av vedtaket om avslag sendt til familien Abbasi, hvor de konkluderer med at innvandringspolitiske hensyn veide tyngre enn menneskelige hensyn.

Abbasi-familien fikk i 2014 inndratt sin midlertidige oppholdstillatelse da far dukket opp. Årsaken var at moren ikke lenger var alenemor. Faren forsvant uten forvarsel. Han er meldt han savnet.

LES HER: 18 000 signaturer i støtte til Abbasi

Tingretten ga familien medhold i at det var uriktig å inndra oppholdstillatelsen. Familien tapte i lagmannsretten. Høyesterett avslo å behandle anken.

Hensynet til barns beste

UNE opplyser i sitt siste vedtak om avslag at ifølge deres praksis har barn i utgangspunktet en tilknytning til Norge som tilsier at det foreligger sterke menneskelige hensyn dersom de har bodd i landet over fire og et halvt år, og de har gått på skole i minst ett år. Abbasi-barna har oppholdt seg i Norge i nesten seks år, og har hele tiden gått på skole.

- Går innvandringspolitiske hensyn foran også her? Og hva med hensynet til barnets beste, paragraf 104 i Grunnloven?

- Det er den yngste sønnen som fremdeles er et barn, søsknene hans er nå voksne. Barnets beste er et viktig hensyn, men innvandringsregulerende hensyn veide altså tyngre i denne saken. Foreldrene har gitt uriktige forklaringer, og de har aktiv motarbeidet muligheten for retur. De ble opprinnelig forsøkt sendt ut av landet i 2014, og de har i det hele tatt forholdt seg på en måte som vår beslutningstaker fant at ikke kan ende med tillatelse til å bli i Norge, skriver direktør i UNE, Ingunn-Sofie Aursnes.

LES HER: Abbasi-familien må ut av landet

Mor sliter psykisk

Helsesituasjonen til medlemmene i familien er alvorlig. Spesielt mors helsesituasjon koblet opp mot hennes omsorgsevne for en 15-åring som også har store psykiske problemer er en utfordring.

- Hvordan er hensynet til barnets beste vurdert av UNE her?

- Det er vurdert å være til barnets beste å få bli i Norge, og isolert sett kunne dette talt for å gi familien opphold. Men det har altså ikke vært avgjørende sett opp mot de innvandringsregulerende hensynene i saken. Verken helseplager eller andre forhold har endret den konklusjonen, skriver Aursnes.

- Får det ikke totalt sett bedre

UNE anser at Ehsans omsorgssituasjon sannsynligvis vil bli bedre ved retur til Afghanistan. Det vises til at han da vil gjenforenes med sin far.

Tilknytningen til foreldrene er viktig i tenårene, og UNE anser derfor at en retur til Afghanistan ikke bare vil innebære negative følger for ham. Men ifølge familiens advokat Erik Vatne er det ikke fremlagt noe dokumentasjon om hvor far befinner seg, eller om han i det hele tatt er i live.

- Er ikke UNEs påstand om at 15-åringen vil få det bedre ved retur til Afghanistan en påstand basert kun på spekulasjoner?

- UNE mener ikke at 15-åringen totalt sett vil få det bedre ved retur til Afghanistan, selv om vi påpeker at det er momenter i begge retninger. Både vi og retten bygger på at foreldrene har holdt tilbake opplysninger og ikke forklart seg troverdig. Vi ser ingen grunn til at de ikke skulle kunne få kontakt med far.

Kvinner kan ta utdannelse

Skoleeleven Taibeh (18) ønsker en høyere utdannelse. UNE viser til at dette er fullt mulig å ta en utdannelse, også for kvinner i Afghanistan.

- Hvilke kilder bruker UNE her?

- Vi har mye kunnskap innhentet av utlendingsforvaltningen egen faginstans Landinfo. Vi har også UNE-medarbeidere som har jobbet ved ambassaden i Kabul. Det er først og fremst familien og det mannlige familieoverhodet som definerer kvinners handlingsrom og bevegelsesfrihet. Dersom familien gir aksept for det, vil kvinnen kunne ta utdannelse og ha lønnet arbeid. Ifølge afghanske myndigheter øker antallet kvinner som tar høyere utdanning. Av totalt 204 875 studenter er 38 489 kvinner.

Sikkerhetssituasjonen i Kabul

UNE mener den generelle sikkerhetssituasjonen i Kabul by anses tilstrekkelig stabil til at familien kan returnere dit.

- Vi følger nøye med på sikkerhetssituasjonen i Kabul, fra nyhetsmedier, organisasjoner, internasjonale rapporter og så videre. Den som vil se noe av det vi har tilgjengelig, kan gå inn på nettsiden landinfo.no og se hva som er publisert om Afghanistan, opplyser UNE-direktøren.

- I denne saken trumfer innvandringspolitiske hensyn alt, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty Internasjonal. Hva tenker UNE om det?

- Innvandringsregulerende hensyn er overhodet ikke er noe tema når vi vurderer sikkerhet og beskyttelsesbehov. Det er i vektingen opp mot å gi opphold av humanitære grunner at innvandringsregulerende hensyn kommer inn. Der gjøres det konkrete vurderinger, sak for sak, og mange afghanere har fått bli i Norge på grunn av barns tilknytning eller av andre humanitære grunner, skriver Aursnes.

- Ekeløve-Slydal i Amnesty mener det har gått prestisje i denne saken?

- UNE har hatt flere saker hvor mor har hevdet å være enslig, men ikke er blitt trodd på at hun er uten nødvendig mannlig nettverk. Vi endrer tidligere avslag når nye opplysninger eller nye omstendigheter tilsier det. Men vi endrer ikke på grunn av underskriftskampanjer eller antallet henvendelser. Det er innholdet i sakene som er avgjørende, ikke om man har mange eller få støttespillere.