- Dette vil bety at pasienter raskere får en diagnose, og raskere kommer i gang med riktig behandling, sier Tore Amundsen, professor og overlege ved lungemedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital.

Han er særdeles begeistret over at det medisinske miljøet ved St. Olav i samarbeid med Sintef og trondheimsselskapet Ceetron er i ferd med å utvikle et nytt medisinsk navigasjonssystem som kan være avgjørende for pasienter som en mistenker har forstadier til lungekreft. Blir lungekreft oppdaget på et tidlig stadium, er sjansen for å overleve, betydelig større.

- Jeg trodde vi måtte til Mellom-Europa eller Amerika for å finne slik presisjon og nøyaktighet. Så fikk jeg tips om at vi kunne gå over gårdsplassen til Sintef. Der traff jeg Thomas som er en skytsengel på alle vis, smiler Amundsen mot Sintef-forsker Thomas Langø.

Millionprosjekt: Mariana heter forskningsprosjektet som ble startet ved St. Olav og Sintef for å utvikle ny teknologi i jakten på lungekreft. Nå har prosjektet fått seks millioner kroner i forskningsstøtte. Sintef-forsker Thomas Langø og overlege Håkon O. Leira gleder seg til fortsettelsen.

- Går oss vill

- Dette er som en labyrint. Det er en million valg å ta, og i ni av ti tilfeller så tar vi feil valg. Vi går oss vill, sier Håkon O. Leira, overlege ved lungemedisinsk avdeling ved St. Olav.

Han viser frem innsiden av en lunge som til forveksling ligner et tre med utallige greiner. Men greinene er et uendelig antall lyserøde luftrør, og på en av dem kan det dukke opp en liten prikk som i verste fall kan være en ondartet svulst. For legene er det krevende å finne veien slik at de får tatt en biopsi, en vevsprøve av svulsten.

I dag er arbeidsredskapet et bronkoskop, et langt og tynt rør som sendes via munnen og ned i luftrøret.

- Men de fleste av svulstene når vi ikke eller finner vi ikke med bronkoskopet, sier Leira.

Ekstra ventetid

Han sier at de har tre valg når de mislykkes med å få tatt en prøve:

- Vi kan vente litt og ta en ny undersøkelse, en ny bronkoskopi. Et annet alternativ er å legge pasienten i en CT-maskin og stikke en nål rett inn gjennom brystveggen. Det er en mer komplisert måte som kan ha komplikasjoner, det er en tøff behandling av pasienten, men det er noe vi gjør altfor ofte. Begge disse alternativene koster pasientene to uker ekstra ventetid på en kreftdiagnose, sier Leira.

Mange veier: Kreftlegene benytter bronkoskop når de skal lete etter svulster i lungene. Men dagens utstyr er ikke godt nok, og i mange tilfeller finner ikke legene det de leter etter, sier Håkon O. Leira, overlege ved St. Olav.

I mange tilfeller kan det skje at en ikke får tatt en prøve av det som kan være en ondartet svulst, men likevel velger å operere for sikkerhets skyld. Slik kan pasienten reddes hvis det er en kreftsvulst.

- Men det skjer også at vi opererer, og så viser prøvene i ettertid at det var bom. Det er trasig å bli lungeoperert for en godartet svulst. Da kan vi ha vi fjernet halvparten av en lunge, sier Leira.

Blå linje

Nå er St. Olav, Sintef og Ceetron i ferd med å utvikle et nytt navigasjonssystem med en teknologi som både kan spore og navigere bronkoskopet på jakt etter kreftsvulster. Ved at røntgenbilder av lungene blir satt sammen til en 3D-datamodell, kan en beregne korteste vei til den mistenkelige svulsten, og når legen skal navigere seg frem i lungene kan en blå linje på dataskjermen fortelle hvor de skal gå. Nå utvikles også et nytt instrument som vil nå enda lenger ut i luftrørene i lungene.

Dette vil føre til at en i opp mot 90 prosent av tilfellene kan lykkes med å få svar, ifølge Langø i Sintef.

Biopsi: Kreftlegene går inn i lungene med et bronkoskop for å se etter mistenkelige svulster. Dette er et kateter som puttes inn i bronkoskpet for å ta ut vevsprøver.

Han forteller at de nå skal jobbe med ekspertise i flere europeiske land: Nederland tar seg av det nye instrumentet for bronkoskopi, Irland står for et nytt sporingssystem mens Norge har ansvar for å utvikle programvaren, visualiseringen og navigasjonen.

- Dette er en kjempemulighet for oss til å samarbeide med de beste miljøene i Europa. Vi får mer kompetanse, og vi får utviklet noe vi har drømt om lenge. Vi kan utvikle et system som er styrbart, sporbart og som kan gjøre nytten i periferien av lungene der det er vanskelig å finne frem, sier Langø.

EU-støtte

Nå har prosjektsøknaden blitt rangert som det aller beste etter at Sintef og Ceetron søkte om prosjektstøtte i EUs Eurostars-program. Det vil bety en forskningsmidler på 6 millioner kroner de neste årene.

Godt nytt: - Dette er gode nyheter både for lungekreftpasienter og for legene som skal behandle, sier administrende direktør i Ceetron, Tor Helge Hansen og sjefforsker i Sintef, Thomas Langø.

- Blant over 400 søknader, rangerer de vår søknad som nummer en. Det er vi svært glade for. EU har nå støttet dette prosjektet de neste tre årene, sier Tor Helge Hansen, administrerende direktør i Ceetron.

Han sier at de ulike teknologiene nå skal integreres til en ferdig prototyp. Deretter vil St. Olav bli det første sykehus som får muligheten til å ta det i bruk, før det etterhvert blir et produkt som kommersialiseres.

- I dag finnes det kommersielle aktører som har lignende løsninger, men hovedproblemet er at de er for kostbare og for kompliserte. Vi lager en løsning som de fleste sykehus som behandler lungekreft vil ha råd tl å benytte, sier Langø.

Det som forhåpentligvis er godt nytt for både pasienter og helsevesenet, er også svært positivt for Ceetron som er en 20 år gammel Sintef-avlegger.

- For oss kan dette bety at den 3D-teknologien vi har utviklet for bil, fly og petroleumsindustri kan komme til medisinsk anvendelse. Det vil åpne et helt nytt markedssegment for oss, sier Hansen.