- Det er på feltet uetisk adferd vi må og skal sette inn støtet, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i Kommunes Sentralforbund (KS).

Det er lite korrupsjon i kommunesektoren, skal en tro en spørreundersøkelse som KS har fått utført blant landets kommunale rådmenn og enhetsledere.

Andelen kommunale enhetsledere som oppgir at de selv har vært utsatt for en eller flere situasjoner med press om utilbørlige fordeler de siste tolv månedene er lavere i 2017 enn i 2013.

Mens 2 prosent av enhetslederne mener at korrupsjon er et problem, påstår 85 prosent at det er et lite eller svært lite problem. Fortsatt er det området plan og bygg som er mest utsatt, og det er mellomledere som opplever mest press.

Aksjon for bedre etikk

Til tross for flere svært høyt profilerte saker hos påtalemyndigheten, i domstolene og i offentligheten den siste tiden, mener KS at rapporten viser arbeidet med å forebygge og avdekke korrupsjon og uetisk adferd går godt ute i kommunene.

Det er tredje gang man måler inntrykk og erfaringer med uetisk adferd i kommunesektoren. Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS liker funnene, men advarer imidlertid kommunene mot å slå seg til ro.

- Kommunene er avhengig av høy tillit mellom folk og folkevalgte. Kommunene skal ha en høy etisk standard, bevisstheten rundt disse spørsmålene er noe man må jobbe med kontinuerlig, sier Helgesen.

Syv av ti enhetsledere som har svart, oppgir at de har vært involvert i tiltak for å forebygge eller håndtere korrupsjon. Men mange av de spurte i undersøkelsen oppgir også at styrer i kommunale selskaper «ikke har fokus på å avdekke korrupsjon».

Håndtere gråsonene

KS har nå fått utviklet metodeverktøy for å øke bevisstheten ute i kommunene rundt korrupsjon, etiske grenser og uetisk adferd.

- I kommunene er man underernært på å diskutere, trene og snakke om etisk arbeid. Det er stor etterspørsel etter veiledning. Det dukker stadig opp nye saker og vi blir nok aldri ferdig med dette. Dessverre, men slik er folk, sier lederen av KS sitt eget etikkutvalg, tidligere statsråd Tora Aasland.

I bunn for etikkprosjektet i KS ligger en erkjennelse av at lover og regler ikke alene kan ramme inn alle etiske grensetilfeller.

- Et samfunn som har lover og habilitetsregler som fanger opp alt kan vi ikke ha. Derfor er den etiske bevisheten og standardene hos våre ansatte og folkevalgte så viktig. De skal hver dag manøvrere stødig i store gråsoner, og må være i stand til å gjøre de riktige valgene, sier styreleder Gunn Marit Helgesen.

Vanskelig rolleblanding

Trondheim kommune har som en av de første kommunene skaffet seg sitt eget lobbyregister. Flere kommuner har lignende planer. Styret i KS har så langt ikke diskutert om de vil anbefale alle sine medlemmer å følge opp.

- Register løser ikke alle problemer, men det kan være et godt verktøy. Trondheim kommune fikk en sak som ble veldig alvorlig og vanskelig for dem – og valgte blant annet da lobbyregister som ett av tiltakene. Andre kommuner tenker lignende tanker. Vårt råd er at register for gaver og lobbyregister knytter seg til åpenhet, sier Aasland i etikkutvalget.

- Finnes det yrker eller roller som ikke er forenlig med å være folkevalgt?

- Jeg vil ute videre si eiendomsutvikler. Det er et stort problem om en person er en aktiv eiendomsutvikler og samtidig sitter i en politisk posisjon i sin kommune. Det går an å håndtere det – med habilitetsregler og slikt – men det er klart at det er vanskelig, sier Aasland.

Styreleder Helgesen understreker at KS som sådan ikke ønsker en så streng holdning som sin utvalgsleder.

- Det å være folkevalgt bør være åpent for alle. Men det er usedvanlig viktig at om man har ulike roller eller yrke som ikke er forenlig med å sitte i kommunestyrer eller ett eller annet utvalg reiser problemstillingen. Jeg vet det er kolleger av meg som har sagt fra seg jobber eller sagt fra seg oppdrag eller verv når man har gått inn i et kommunestyre, sier Helgesen.

KS-sjefen mener det påhviler kollegiet og den enkelte representant et enormt ansvar for å være åpen på hvilke roller og rolleblanding som kan oppstå.