Før helgen hadde ikke politikerne samlet seg om noen løsning.
Campus gir en unik mulighet
Rådmannen ber bygningsrådet sørge for at Elgeseter park og vernet del av Høyskoleparken ikke lenger skal vurderes som aktuelle å bygge i. Politikerne har for lengst varslet at de vil bevare mest mulig av parkområdene.
Avgjørende at byen sikres grønn områder
Ennå er det stor usikkerhet rundt mange av de aktuelle tomtene, og NTNU ønsker at alle muligheter skal holdes åpne frem til politikerne i sommer tar den endelige beslutningen om hvor det kan bygges.
Trondheims aller gladeste
Før helgen var det imidlertid ikke klart om bygningsrådet vil legge ut NTNUs planprogram uten begrensninger, med rådmannens begrensninger - eller om de vil stramme inn ytterligere mot bygging i park.
Kompakt – og i byen
Regjeringen har bestemt at NTNU skal si farvel til Dragvoll og skape en tverrfaglig universitetssamling ved Gløshaugen. Prislapp: Ni milliarder. NTNUs begrunnelse for å samle universitetet ved Gløshaugen er at det skal legge til rette for tverrfaglighet. Målet er en så kompakt campus at studenter og forskere møtes på tvers av fag og kulturer. Samfunnsvitere og humanister fra Dragvoll skal mingle med de andre. Samtidig ønsker både NTNU og byens politikere at universitetet skal integreres mer med byen.
Kan bygge på Fengselstomta om to år
Men Gløshaugen mangler plass og er omkranset av Høyskoleparken. Hvordan få et kompakt universitetsområde som også møter byen?
Hvor «hellig» er parken?
NTNUs svar er at den beste løsningen er å bygge nordover mot Studentersamfundet og vestover i park mot Elgeseter gate. Dette er å møte byen, profilere universitetet og å skape en forbindelse til helsefagene på Øya campus - mener NTNU. Hovedgrepet er å gjøre Klæbuveien til universitetsgate. Men denne ideen lever farlig.
Gløshaugen og Elgeseter er vårt Oxford og Paris
Grav dere ikke ned i detaljer
Trondheimspolitikerne er opptatt av å bevare parkområdene når NTNU skal samles. Signalene har vært tydelige på at universitetet skal ivareta parken, og holde seg unna Elgeseter park og den vernede delen av Høyskoleparken. Bygging i disse områdene vil ha store negative følger for natur, kultur - og nærmiljø, heter det i kommunens konsekvensutredning.
Mener det er arrogant av NTNU å tegne bygg i parken
«Tverrforbindelser»
I stedet for å følge Klæbuveien på langs, ser rådmannen for seg at campus krysser gata tre steder. I nord: Fra Fengselstomta til Grensen. I midten: Fra «Drosjenes» i Elgeseter gate og gjennom parken til Gløshaugen. I sør: Fra Hesthagen til Gløshaugenplatået.
Rådmannen vil dempe NTNUs planer om bygging i park
Selv om rådmannen setter døra på gløtt for bygging i parken nord for Døvekirka i Klæbuveien, er skepsisen stor blant politikerne. De er imidlertid mer litt åpne for bygging i parken mellom Hesthagen og Gløshaugen.
Usikkert i nord
Både NTNU og politikerne vil gjerne bygge i «tverrforbindelsen» Fengselstomta bak Studentersamfundet, Trekanttomta ved Riksarkivet og husklyngen i Grensen. Området ligger nærmest Midtbyen og er en fristende lokalisering for senteret for kunst, arkitektur og musikk. Selv om Trekanttomta er parkmessig, er den regulert til sentrumsformål. I Grensen må trehusbebyggelse trolig fjernes. Rådmannen tenker seg denne som et tyngdepunkt (60 000 m²) i ny campus.
NTNU kan gi Elgeseter et kraftig løft
Den store usikkerheten i nord er verken politikere eller NTNU. Dette er en av de mest problematiske kvikkleireområdene i byen. Hvis Studentersamfundets idé om en fylling i Nidelva ikke gir god nok sikring, kan det fort bli dyrt, eller for farlig, å bygge.
Elgeseter campusgate?
Aksjonen «Bevar Høgskoleparken» mener Elgeseter gate egner seg bedre som universitetsgate enn Klæbuveien. Rådmannen mener også at flere tomter der passer for NTNU. Shell-tomta, gamle «Drosjenes» og Eddaparken på motsatt side av Studentersamfundet, har betydelige arealer. Men NTNU er redd gata blir en barriere slik at bygg på vestsiden mister kontakten med campus på Gløshaugen, særlig hvis det ikke kan bygges på Fengselstomta og i Elgeseter park som kan binde sammen.
Stolte og glade for campusvedtaket
«Drosjenes»-komplekset strekker seg fra Elgeseter gate til Klæbuveien. NTNU er enig med rådmannen i at dette er en svært aktuell tomt, men universitetet vil samtidig ha et bygg på motsatt side av Klæbuveien, i parken, for å lage en forbindelse opp til Gløshaugenplatået. Bare "Drosjenes" blir for spinkelt, sier rektor.
- Bygger for lite
Mens NTNU ønsker å ha tomter på 280 000 m² videre med i vurderingen av fremtidig campus, mener rådmannen det får klare seg med 160 000 m², og 100 000 i reservearealer.
Dragvoll flytter til byen
Det er ingen hemmelighet at NTNU mener regjeringen vil bygge for smått. Statsråden har gitt grønt lys til 92 000 nye kvadratmeter. NTNU sier behovet er 128 000. Regjeringens kutt i byggerammen har økt presset på NTNU for å få mest mulig ut av hver tomt.
Plass er det imidlertid nok av lenger sør. Teknobyen, Entratomta, området inntil jernbanen på Lerkendal og ytterligere fortetting på Gløshaugen er definert som reserveareal som kan romme over 100 000 m² nybygg.
Ser sørover
Rektor har vært tydelig på at NTNU kan bygge uten å røre parken. Men samtidig sier han at NTNU da må bygge i sør, og inkludere reservearealene sør for Gløshaugen som campusareal. Dette understreket Gunnar Bovim sist i et møte med politikerne fredag. Blant noen oppfattes dette som et press. Sør-løsningen oppfyller ikke målet om å møte byen og er ikke noe politikerne er begeistret for.
Et nytt kreativt kraftsentrum
Tar 6,7 prosent av parken
Ifølge Koht Arkitekter legger NTNUs mest offensive campusalternativ beslag på 11 dekar av grøntarealene rundt Gløshaugen. Etablering av nye grøntarealer krymper tapet til 4,7 dekar.
På tide å krangle om høye hus
Formannskapet ba i fjor høst NTNU beregne hvor store inngrep i parken deres campusplan ville bety. I dag omfatter grøntarealene rundt Gløshaugen 165,7 dekar. Koht Arkitekter har regnet ut at reduksjonen som følge av campusalternativet som NTNU ønsker mest, vil bli 11 dekar, eller 6,7 prosent, etter byggeperioden.
Lager nye arealer
Koht har vurdert hvordan inngrepene kan kompenseres ved å anlegge nye grøntarealer på parkeringsplasser og andre «grå» områder. Dette utgjør 6,3 dekar. Når det trekkes fra tapet av eksisterende grøntområder, blir netto reduksjon 4,7 dekar, eller 2,9 prosent av dagens park.
Vil bygge 228 hybler, men hindres av NTNU
Dette gjelder areal som bebygges. Campusbygging i park vil naturligvis sette preg på de grønne områdene utover det.
(Koht Arkitekter er det samme selskapet som har laget NTNUs campusalternativer).