Enhet for idrett og friluftsliv i Trondheim kommune ønsker å legge om skiløypene Fjellsetermyrløypene ved Storsvingen og Skistuløypa ved Femstikrysset. Målet er å få mer snøsikre løyper. Men tiltaket krever dispensasjon fra reguleringsplanen. Saken skal behandles i bygningsrådet tirsdag 6. mars. Rådmannen vil godkjenne planene.

– Den ene er en omlegging av det «svakeste leddet» i Fjellsetermyrløypene. Den andre er en omlegging av en svært krevende del av den tradisjonsrike lysløypa fra Ferista, ovenfor Byåsen butikksenter, til Skistua, forteller Helge Grenne, rådgiver friluftsliv i Trondheim kommune.

Vil fjerne flaskehals

– Fjellsetermyrene er noen av de aller mest snøsikre områdene vi har i markaområdene i Trondheim. Løypene har nå stort sett en robust standard som gir grunnlag for tidlig og stabil løypepreparering til gode skiløyper. Derfor er løypene også av de mest brukte. I tillegg til å være viktige deler av turløypenettet i marka, benyttes de mye som treningsløyper for skiidretten. I samarbeid med Trondhjems Skiklub har Trondheim kommune de siste årene identifisert de svakeste punktene i løypenettet. Flere mindre utbedringstiltak er gjort, men omleggingen ved Storsvingen p-plass er det største enkeltelementet for å sikre et samlet sett bedre løypenett på Fjellsetermyrene, sier Grenne.

Storsvingen: – Fjellstermyrløypene brukes av utrolig mange hele tida, og her vet vi at det å fjerne den mest snøutsatte delen vil bli høyt verdsatt av svært mange. At den lange og bratte bakken i lysløypa erstattes av en langt mer moderat bakke både opp og ned, tror vi publikum kommer til å sette pris på, sier Helge Grenne i Trondheim kommune. Bildet er tatt i 2014.

Løypa blir lagt om i en lengde på rundt 500 meter og legges mot nordvest.

– Den kommer nærmere Fjellsetervegen. Her ligger den mer beskyttet i skogen enn den eksisterende løypa, som ligger nokså utsatt til for været på fururabbene inn mot selve myra. I tillegg vil omleggingen også føre til at vi får fjernet flaskehalsen som oppgangen fra Storsvingen parkeringsplass til løypene utgjør. Her har det alltid blitt isete og krevende for folk å komme seg både opp og ned, uten å måtte ta av seg skiene. Med omlegginga vil skiløpere komme seg mer direkte fra parkeringsplassen og ut løypene, sier Grenne.

Flere turtips: Se reportasjeserien fra åtte hytter i Bymarka og Estenstadmarka

Gammel lysløype

Omleggingen av lysløypa fra Ferista til Skistua skal gi skigåere bedre mulighet til å ta skiene fatt helt hjemmefra, ifølge kommunen.

– Denne lysløypa er den eldste lysløypa i Bymarka og den har vært en utrolig viktig trase for svært mange turgåere. De siste par årene har vi hatt en gjennomgang av løypa for å heve kvaliteten på underlaget slik at det skal være mulig å preparere den med maskinelt utstyr også i perioder med dårligere snøforhold. Det vi planlegger nå er en omlegging i en strekning på rundt 300 meter. Hovedformålet er å «fjerne» en svært bratt bakke som har vært utfordrende for mange skigåere – både opp og ned, og som etter vår vurdering er det største hinderet i denne løypa for at flere skal ta den i bruk, sier Grenne.

Helge Grenne, Trondheim kommune. Foto: Privat

Rådmannen ser i sin innstilling også positivt på at det er utarbeidet en egen miljøplan for tiltaket og at stier og løyper som nedlegges blir tilbakeført og revegetert.

«Tiltaket vil medføre noe belastning på naturen som følge av aktivitet i anleggsperioden og ved at det skjer nye inngrep. Fordelene for friluftslivet med mer stabile snøforhold og dermed lengre sesong vurderes klart større enn ulempene», skriver rådmannen ved kommunaldirektør Einar Aassved Hansen.

– Hvor store blir naturinngrepene?

– Vi vil bygge robuste løyper, samtidig som vi vil gjøre det på måter som legger stor vekt på at inngrepet skal framstå så lite som mulig. Omleggingen av Fjellsetermyrløypene gjøres i et terreng som er relativt flatt. Det er begrenset behov for grøfter og overvannshåndtering, og inngrepet blir dermed moderat. Omleggingen nede i lysløypa går til dels i mer hellende terreng, og her blir det noe mer inngrep på en kortere del av strekningen. Men også her vil det bli lagt stor vekt på stedstilpasning i utførelsen, sier Grenne.

Utfartsplass: Helge Grenne i Trondheim kommune sier at det ikke er dramatiske endringer i løypene som planlegges, men forventer at publikum vil merke både bedre kvalitet og forutsigbarhet i løypene. Her fra Storsvingen i 2009.

Vil bli flere utbedringer

I saksfremlegget fra Rådmannen heter det at «løypene på Fjellsetermyrene er viktig for friluftslivet og idretten og inngår i «Plan for friluftsliv og grønne områder»». Rådmannen skriver at den eksisterende reguleringsplanen er laget for å flytte parkeringen i Storsvingen lenger vest for å få større parkeringsareal. Men planen er ikke realisert, og det er det heller ingen planer om, ifølge rådmannen. Rådmannen anmerker at de nye løypeplanene kommer noe i strid med reguleringsplanen, men ser likevel positivt på tiltaket fordi det har til «hensikt å flytte skiløyper til områder med bedre snøforhold slik at løypene kan være åpen større deler av vinteren. Dette er i tråd med friluftsformålet i KPA (kommuneplanens arealdel, journ.anm.) og hovedhensynet i reguleringsplanen», heter det fra rådmannen.

– Hvor vanlig er det at løyper legges om på denne måten i Bymarka?

– Det er ikke noe nytt og enestående i at vi nå gjør utbedringsarbeid med omlegging av løyper og også stier. Ut ifra de ambisjonene som er nedfelt i «Plan for friluftsliv og grønne områder», vil det bli mer av dette framover for å sikre at hovedinfrastrukturen for friluftslivet både sommer og vinter blir sikret tilstrekkelig kvalitet, sier Grenne.