- Både jenter og gutter skal ha en mulighet til å være frie og selv definere hvem man vil være som personer. Likestilling i minoritetsmiljøene er ett av de områdene vi fortsatt har lengst vei å gå, sier Linda Hofstad Helleland.
Æreskulturer, negativ sosial kontroll, krysspress mellom minoritetsmiljø og majoritetssamfunn og diskriminering.
- Det er vanskelig å sette seg inn i hvordan det er for unge jenter å leve i æreskulturer. Jeg mener likestilling i minoritetsmiljøene er vår tids store likestillingssak, sier regjeringens nye likestillingsminister, Linda Hofstad Helleland.
Hun og statsminister Erna Solberg starter den internasjonale kvinnedagen med å invitert til frokostmøte for å lære mer om minoritetskvinnene situasjon her i Norge.
- Jeg mener likestilling i minoritetsmiljøene er vår tids store likestillingssak, sier Hofstad Helleland.
LES politisk redaktør Tone Sofie Aglen på kvinnedagen: En kan mislike politikken deres, men som kvinnelige forbilder er de virkelig verdt en fest.
Dårlige holdninger
Men det er mer å kaste seg over. Hofstad Helleland er krystallklar på at den internasjonale kvinnedagen fortsatt trengs.
- Ja, så absolutt. Det har blant annet «metoo» vist oss i vinter. Det er avdekket holdninger knyttet til trakassering og likeverd som viser at det fortsatt er et stykke vei å gå, mener Hofstad Helleland.
Likestilling i minoritetsmiljøene, likestilling i arbeidslivet og arbeidet med FNs kvinnekonvensjon er den nye ministerens tre hovedprioriteringer i likestillingsarbeidet.
LES kommentator Kari Hovde på kvinnedagen: Det er håp i sikte når pene kvinner med silikonpupper leder an i kvinnekampen.
Fortsatt for mange på deltid
Hofstad Helleland konstater at det fortsatt er for stor grad av ufrivillig deltid blant kvinner.
- Selv om andelen kvinner som jobber heltid aldri har vær større, har fortsatt for mange deltid. De som ønsker å jobbe heltid skal få muligheten til det. Da kan de forsørge seg selv og sine barn bedre, og de kan gå fremtiden som pensjonist tryggere i møte, sier Hofstad Helleland.
Hun mener flere kvinner på heltid også er viktig i samfunnsperspektivet.
- Vi trenger at flere kvinner bidrar til å sikre velferden for oss alle ved å bidra med arbeid og skatt til fellesskapet. Vi har gått glipp av store ressurser ved ikke bruke de kvinnelige arbeidstakerne fult ut, sier Hofstad Helleland.
«Gutteklubben Grei må skjerpe seg»
Likestillingsministeren er heller ikke fornøy med status i de øverste etasjene av arbeidslivet.
Onsdag ble det offentliggjort tall som viser at andelen kvinnelige toppledere i samfunnet bare har fra 17 til 25 prosent fra 2000 til 2015.
- Det er selvfølgelig for svakt. Det oppsiktsvekkende er likevel topplederne begrunnelse på hvorfor det er så lite kvinner, påpeker Hofstad Helleland.
Da lederne i 2000 ble spurt om hvorfor en så liten andel av norske toppledere var kvinner, svarte de fleste at det skyldtes kvinnene selv.
Nå svarer 75 prosent at en viktig forklaring på mannsdominansen er at for mye rekruttering skjer gjennom uformelle nettverk.
- Det er med andre ord skjulte mekanismer som hemmer kvinner og hindrer kvinners yrkeskarrierer. Norge trenger smartere menn som tør å bli utfordret og tror på mangfold i sine bedrifter. De som tør å rekruttere utenfor sine egne sirkler vil tiltrekke seg de beste hodene.
Hør Adresseavisens kommentatorer i podkasten OmAdressert
Tar ikke toget
- Hva betyr 8. mars for deg personlig?
- Dagen er for meg en markering av fellesskap. Jeg pleier å være sammen med andre kvinner som er opptatt av å stå sammen og kjempe for frihet og individets rettigheter.
- Hva legger du i dette?
- Jeg er opptatt av at alle mennesker skal ha samme mulighet. I mange land ser vi at jenter systematisk blir nektet skolegang. Vi ser at jenter blir voldtatt som krigsstrategi. Vi ser jenter ikke får bestemme over sin egen kropp. Dette gjør meg forbannet. I Norge er vi privilegerte, vi må bruke vår ressurser til hjelpe kvinner verden over. Der har du mitt personlige 8. mars-engasjement!
- Har du selv noen gang gått i et 8. mars-tog?
- Nei, jeg har ikke gjort det. Jeg har heller deltatt på ulike arrangementer og møter. Man markerer 8. mars på så ulike vis. Jeg tror på andre måter å få gjennomslag på enn å gå i tog.
- Hva skulle det stått på parolen din, om du likevel skulle gått i tog?
- Der skulle det stått «Alle skal få leve frie og selvstendige liv i Norge, også jenter og gutter i minoritetsmiljøene».