Denne uken benyttet han anledningen til å takke St. Olav for at han lever. Anledningen var at  St. Olavs hospital nå samler all behandling av hjerneslag i en avdeling og etablerer landets største slagenhet. Midtnorsk slagsenter får 19 senger, og vil behandle i underkant av 1000 hjerneslag i året.

Dragsten Moe falt om på gata med hjerneblødning, og ble raskt fraktet inn til St. Olav.

- Dere redder liv hver dag, og det er dere som er årsaken til at jeg står her. Marianne som sitter der, du var en av dem som behandlet meg, sier Dragsten Moe og nikker mot Marianne Lund.

- Flott å se deg

Hun er lege i spesialisering ved nevrologisk avdeling, og husker godt februardagen da Dragsten Moe kom inn på akuttmottaket. Da var han svært dårlig. I dag er rullestolen blitt hans gode venn, fordi høyresiden av kroppen ikke fungerer som før. Men taleevnen har trebarnsfaren fått tilbake.

- Det er flott å se deg igjen, og se hvor bra det går, smiler Lund og er rask til å påpeke at det ikke var hun alene, men et team av behandlere som møtte han.

- Vi har et inntrykk av at folk er takknemlige for jobben vi gjør, men jeg hadde ikke ventet å bli trukket frem slik i dag, sier hun.

Alltid ledig seng

I dag er Dragsten Moe talsperson for LHL hjerneslag ung i Trondheim, og en av dem som var med og feiret åpningen av Midtnorsk slagsenter, den nye slagenheten i Nevrosenteret.

Han er svært begeistret for at St. Olav nå innfører én dør inn for alle som rammes av hjerneslag. Tidligere har det vært tre: De eldste har havnet på slagenheten, pasienter under 60 år er blitt sendt til nevrologisk avdeling mens Orkdal sjukehus har tatt imot slagpasienter fra sitt nedslagsområde.

Det har ført til at St. Olav er blant de sykehusene i Norge som har lavest andel pasienter innlagt direkte i slagenhet. Bare 73 prosent av slagpasientene ble i 2016 behandlet ved slagenheten ved St. Olav. På landsbasis er andelen 84 prosent.

Pioner: Avdelingssjef ved avdeling for hjerneslag, Bent Indredavik, har jobbet med å forbedre behandlingen av hjerneslag siden 1980-tallet. Nå er han glad og stolt over at St. Olav endelig lykkes med å samle all slagbehandling på en avdeling.

- Dette er jeg ikke særlig happy for. Vi håper at vi skal klatre på denne indikatoren nå, sier Bent Indredavik, sjef for avdelingen for hjerneslag.

Ifølge nasjonale retningslinjer som Indredavik selv har vært med på å utforme, er det anbefalt at pasienter med akutt hjerneslag blir innlagt og behandlet i en slagenhet.

- Behandlingsmessig er vi på topp blant sykehusene, men vi har sett det som uheldig med denne delingen. Nå skal alle slagpasienter behandles i slagenheten, og der skal det alltid være en seng ledig, sier Indredavik.

Best i landet

Slagmiljøet ved St. Olav med Indredavik i spissen har i snart 30 år vært ledende på hjerneslagbehandling, og forskningsresultater herfra har vakt internasjonal interesse. De var de første som fant ut at riktig slagbehandling kunne redde liv, og de var også først ut med en egen slagenhet. Denne har så langt bare behandlet pasienter over 60 år.

Samarbeider: Indremedisinere og nevrologer skal nå samarbeide i den nye slagenheten ved St. Olav. Titto Idicula er nevrolog. Her gjennomfører han en ultralyd på en av de ansatte, Ida Helmert.

Selv om tre sykehusdirektører har gitt klarsignal til å samle slagbehandlingen, ble det under åpningen påpekt at det måtte gå sju elefantsvangerskap før en fjerde direktør fikk muligheten til å se det realisert. En av utfordringene har vært å få nevrologer og indremedisinere til å legge profesjonskampen til side. Men nå skal de samarbeide, til slagpasientenes beste. Jokeren for å få til dette, har vært Tom Christian Martinsen, klinikksjef ved medisinsk klinikk.

- Nå vil alle slagpasienter bli lagt inn ved en avdeling ved St. Olav, de vil få en effektiv slagbehandling i en helhetlig, forskningsbasert behandlingskjede. Dette har vært etterspurt av både ledelsen, styret og pasientorganisasjonene, sier Martinsen.

Flere påpekte at en med samarbeidet mellom nevrologisk og medisinsk avdeling får det beste fra to verdener.

- Vi har som mål å bli best i landet på slagbehandling. Ikke for vår forfengelighet, men for våre pasienter, sa Indredavik.

Fisker ut proppen

Et hjerneslag skyldes som oftest en blodpropp i hjernen, og da er det to behandlingsmetoder som er mest aktuelle: Trombolyse som innebærer å løse opp blodproppen med medisiner, såkalt plumbobehandling, eller trombektomi som innebærer at blodproppen blir fisket ut med et kateter.

St. Olav håndterer nå hele Midt-Norge med den avanserte trombektomi-behandlingen. I fjor fisket de ut 27 blodpropper, og siden 2011 er over 100 blodpropper fjernet med trombektomi.

- Ett av målene med den nye slagenheten er at St. Olav skal serve hele regionen, slik at vi får en likeverdig behandling av pasientene. Vi kan frakte pasienter fra Volda og Ålesund like raskt som de kjører pasienter mellom Ullevål og Rikshospitalet, sier Indredavik.

Ultralyd: Med et lite ultralydapparat blodgjennomstrømmingen lett sjekkes. Her er det Kine Iren Holm, lege i spesialisering som sjekker en annen ansatt ved den nye slagenheten, Ida Helmert.

Etter tre ukers drift med ny slagenhet, er han svært optimistisk, men ser fortsatt noen utfordringer.

- Vi er gode på å få pasienter raskt inn, og vi er gode på behandling. Utfordringen nå handler om når pasientene skal ut av sykehuset. Rehabiliteringstilbudet for disse pasientene er ikke godt nok dimensjonert, sier Indredavik.