- Sånn er det hver dag. Det er helt utrolig, sier Jan Roar Erichsen idet nok en bil suser forbi den åpne bommen i Ranheimsvegen.
SE VIDEO AV BOMSNIKERNE I VINDUET OVER
Trafikkfarlig
I 2013 vedtok Trondheim kommune at det skulle settes opp bommer i Ranheimsvegen som skulle hindre vanlige bilister i å bruke veien. Elektriske bommer ble satt opp i 2014, men siden den gang har de knapt vært i drift, ifølge naboene.
- De har kanskje virket i to prosent av den tida, og da overdriver jeg ikke. Her er det verken fortau eller gangvei og du ser jo selv hvor smalt det er. Når trafikken er som verst er det et under at ingen blir påkjørt, sier Erichsen, som er styreleder i sameiet St. Hanshaugen.
Mange bomsnikere
Selv om det er tydelig skiltet gjennomkjøring forbudt i begge retninger på denne delen av Ranheimsvegen, stopper ikke det de som absolutt vil bruke veien. Naboene har i flere år etterlyst svar på hvorfor bommene ikke benyttes slik det var tenkt.
- Trafikken her bare øker og det er jo fordi folk vil unngå å betale bompenger. Vi har kontaktet Trondheim bydrift, Miljøpakken, Statens vegvesen, fylkeskommunen, politiet og politikere. Det loves stadig at dette skal fikses, men det skjer jo ikke noe, sier Erichsen.
Nei, de fungerer ikke
Trondheim bydrift har ansvaret for å vedlikeholde bomsystemet, men innrømmer at det har fungert dårlig.
- Vi har slitt helt siden oppstarten. Brikkesystemet i bussene skal egentlig sørge for at bommene åpner seg når bussen kommer, men dette fungerer veldig dårlig. Vi har valgt å slå av systemet for å ikke stoppe kollektivtrafikken i området, forteller planlegger Rolf Brødreskift i Trondheim bydrift.
Problemene med bommene ble omtalt i Adresseavisen allerede i 2015.
Finner ikke feilen
Han forteller samtidig at de tilsvarende bomsystemene på Tunga, Flatåsen, Sentervegen og Klæbuvegen heller ikke virker som de skal.
- I den siste tiden har vi stått ved alle bompunktene over lengre tid for å sjekke systemene, uten at vi foreløpig har funnet ut hva som er feil. Om vi ikke finner en løsning ganske raskt må vi gi vår oppdragsgiver beskjed om at vi gir opp, sier Brødreskift.
Har kostet millioner
Prisen for alle fem bompunktene var på 2,6 millioner kroner og ble finansiert av Miljøpakken. Trondheim bydrift opplyser at de har hatt årlige driftsutgifter på 150 000–200 000 kroner på bommene.
Det er enheten for kommunalteknikk i Trondheim kommune som har styrt bomprosjektet og som har hatt dialogen med de involverte partene.
- I tillegg til en del hærverk på anleggene har det også vært store problemer med teknologien. Brikkene i alle bussene er blant annet byttet ut og plassering av brikkene på bussen er blitt testet. Testing av ulike feilkilder har så langt ikke ført til et entydig svar på hva som er feil. Det er jo en fortvilt situasjon at ikke bommene virker som de skal, sier avdelingsleder Sissel Herstad, i avdeling for kommunalteknikk.
Denne bommen har blitt utsatt for hærverk flere ganger
Må vurdere alternativer
Det har vært flere runder med testing og analyser av bomløsningen i løpet av de siste fire årene.
- Leverandøren mener fortsatt at de skal finne en løsning for stabil drift av bommene, men kommunen ønsker en snarlig avklaring på om systemet lar seg drifte. Om det ikke ordner seg må vi vurdere alternative løsninger på disse bompunktene. Vi må i så fall be om å få nye bevilgninger til dette fra Miljøpakken, sier Herstad.
Ifølge avdelingslederen vil kommunen revurdere kontrakten med leverandøren av systemet hvis bomsystemene ikke kan ordnes.