Nye tall fra SSB viser at nordmenn aldri har fått færre barn. Fertilitetsklinikken på St. Olavs hospital har merket en økende tilstrømning til deres avdeling.

- Det virker som om at flere trenger hjelp og må ty til assistert befruktning, sier seksjonsoverlege for fertilitetsklinikken på St. Olavs, Sigrun Beate Kjøtrød.

Bioteknologiloven er nå under revisjon og fertilitetsmiljøet i Norge vil ønske muligheter for sæddonasjon til single kvinner og for eggdonasjon.

- Hundrevis reiser til utlandet hvert år for å få hjelp. Det er ofte ressurssterke kvinner med god evne til å ta vare på barn men de får ikke hjelp med befruktning i Norge fordi de er for sent ute eller er single. Bioteknologiloven setter grenser. Det gjelder eggdonasjon, behandling av single kvinner og nedfrysing av ikke-befruktede egg, sier hun.

- Det er viktig å legge til rette for å få barn tidlig.

- Skremmende tall

- Skremmende tall, sier Kjøtrød om Statistisk Sentralbyrå sine resultater om fruktbarhet i Trøndelag.

På tirsdag kom SSB med resultater om gjennomsnittlig antall levendefødte barn per kvinne i løpet av livet i landet og i de ulike fylkene. I Nord-Trøndelag er tallene rekordlave på 1,74, og tall fra Sør-Trøndelag, 1,60, har ikke vært så lave siden 1984. Disse resultatene gjenspeiler en tydelig trend, både i Norge og i hele Europa. Kjøtrød er bekymret for resultatene.

- Man regner med at hvis fødselsraten til kvinner blir vedvarende mindre enn 1,50 så vil man få problemer med å opprettholde velferdsstaten. Man bør ha minst fire i arbeidsfør alder per individ som mottar omsorg og støtte. 2,10 er tallet man regner ut for å holde balansen og det er lenge siden vi har hatt det, verken i Trøndelag eller i Norge. Arbeidsinnvandring har så langt kompensert for noe lavere fødselsrater, sier Kjøtrød.

Trussel mot velferdsstaten

Det å føde færre barn kan være en trussel for våres velferdsstat.

- Samfunnet trenger at flere føder barn, og gjerne flere med tre til fire barn per familie. Vi lever lengre og det blir flere eldre. Noen må finansiere det. Om vi skal opprettholde velferdsstaten så må man produsere flere barn. Fødselstallet går ned i hele Europa. Innvandring kan dekke for en del, men det blir ikke nok for å bemanne sykehus, skoler og eldreomsorg, forteller Kjøtrød.

- Vi synes vi jobber på den beste arbeidsplassen på St. Olav, men det er et styr å gå gjennom fertilitetsbehandling. Få barn tidlig, sier Kristin Dybdahl, fagansvarlig bioingeniør embryologi.

Kvinnelig reproduksjonsevne er ferskvare

- Kvinnelig reproduksjonsevne er ferskvare, den har en holdbarhetsdato, akkurat som på melkekartongen, sier Kjøtrød.

Best før datoen er 35 år. Man kan få barn etter det men flere vil forbli barnløse eller ikke få så stor familie som man ønsker. En kvinne på 25 år har dobbelt så stor sannsynlighet for å bli gravid enn en kvinne på 35 år. Ved 43 år er de fleste kvinner i praksis sterile.

Grunnen til at kvinner velger å utsette å få barn ligger både i økt velferd og det man velger å prioritere.

- Man skal ta utdanning, ofte langvarig, man skal reise, man skal få trygghet og fast jobb, egen bolig og ikke minst finne den "rette" mannen. Deretter og altfor langt ned på lista kommer barn. Det kan være kort tid, forklarer Kjøtrød.

Vil at man skal få barn tidlig

Hun vil råde kvinner å få barn tidligere, før man begynner å få resten av livet på plass. Men staten må legge til rette for det.

- Prioriteringsrekkefølgen må endres. Samfunnet bør honorere det å føde barn, legge til rette for gode studentbarnehager, studentboliger som er akseptable for småbarnsfamilier, og gjerne bedre stipendordninger for ungdom som velger å få barn i studietiden. Verdien av barn i et samfunn hvor fødselstallet er for lavt, er uvurderlig, sier hun.

- Få barn i studietiden, få dem tidlig, sier kollegaene Kristin Dybdahl og Anniken Gresseth, Fagansvarlige bioingeniører og embryologer.

Fedme og sædkvalitet økende problem

- I Nord-Trøndelag har vi data fra HUNT undersøkelsen som viser betydelig økning av BMI både for kvinner og menn. Dette er helt klart negativt for reproduksjonsevnen vår, fortsetter Kjøtrød.

- Sædkvaliteten går ned i hele den vestlige verden. Økt eksponering av miljøgifter og negativ livsstil har tydelig uønskede effekter også på mannssiden.

Kjøtrød er pessimistisk til fødselstall i fremtiden.

- Dessverre tror jeg at det kommer til å fortsette. Det er grunn til å frykte det og det er grunn til å ta aksjon, sier Kjøtrød.