– Jeg hadde kjørt et godt stykke inn da det kom masse svart røyk mot meg, forteller Dziaugys til Bergens Tidende.

Han forteller om dramatikken i Oslofjordtunnelen 5. mai i fjor, da et vogntog begynte å brenne nede i dypet.

Langtransportsjåføren kom kjørende bak en tsjekkisk trailer som tok fyr 2,2 kilometer fra munningen. Dziaugys forlot bilen og la i vei til fots i den tette røyken.

Brente seg på døren

Til alt hell fantes det et tilfluktsrom bare 54 meter unna.

Her blir de to yrkessjåførene funnet av brannvesenet i Oslofjordtunnelen. Foto: STATENS VEGVESEN

– Det var så mye røyk og så dårlig sikt at jeg hadde problemer med å finne dørhåndtaket. Det var skremmende, men situasjonen ble bedre da jeg kom meg inn i rommet, sier Dziaugys.

Varmen var allerede så intens at han brente seg på døren. Han tror ikke han ville holdt ut røyken og varmen særlig mye lengre.

Her reddet de livet

– Ett minutt etter meg kom det en annen fyr som var i samme situasjon. Vi ble sittende og vente, og kunne ikke gjøre så mye. Inne i rommet var det kaldt og ingen mobildekning. Vi merket ingenting til brannen, forteller sjåføren.

Etter om lag 40 minutter ble han hentet ut av brannvesenet. Flere granskingsrapporter etter brannen slår fast at de to yrkessjåførene etter alt å dømme reddet livet på grunn av tilfluktsrommet.

Ruster opp for 20 milliarder

For tiden pågår en storstilt oppgradering av norske veitunneler. Over 200 tunneler på riks- og europaveier blir rustet opp med en prislapp på 20 milliarder kroner.

Men til tross for at Norge har mange lange tunneler med ett løp, blir det ikke bygget ett eneste tilfluktsrom der folk kan redde seg hvis det skulle begynne å brenne. Årsaken er at EU-direktivet om tunnelsikkerhet forbyr lukkede tilfluktsrom.

Forskriften som styrer oppgraderingen, gir ikke rom for tvil: «Tilfluktsrom uten utgang som fører til fluktveger til det fri, skal ikke bygges», heter det der.

Bakgrunnen er katastrofen i Mont Blanc-tunnelen mellom Frankrike og Italia i 1999. Da omkom 38 mennesker i en voldsom brann som herjet i over to døgn.

To av ofrene omkom i tilfluktsrom som ikke var dimensjonert for å tåle den intense varmen.

– Ikke faglig fundert

– Etter denne katastrofen ble det bestemt at man ikke skal sende folk inn i et lukket rom uten mulighet til å evakuere til friluft. Men i lange ettløpstunneler har man ofte ikke noe alternativ, sier Are Wendelborg Brandt, som forsker på tunnelbranner ved Rise Fire Research.

Rommene i Oslofjordtunnelen er smutthull i regelverket. Formelt sett er de definert som tekniske rom, selv om de er innredet som tilfluktsrom.

Brandt mener EU-direktivet er et politisk dokument som ikke er basert på faglig dokumentasjon, og får støtte fra Sintef-forsker Gunnar D. Jenssen.

– Mont Blanc-brannen var en skandale, og politikerne hadde behov for å vise handlekraft. Forbudet mot tilfluktsrom var en politisk beslutning. Vi kjenner ikke til noen andre hendelser eller forskning som skulle tilsi et forbud, sier Jenssen.

Flere har overlevd

Han trekker en parallell til forbudet mot å bruke heis når det brenner. Det skyldes en dødsulykke med heis under en brann i USA tidlig på 1900-tallet.

– I stedet for å brannsikre heisene, ble det innført forbud. Men i dype metrostasjoner og høye bygninger kan det være umulig å evakuere via trapp. I dag finnes det redningsheiser som er beskyttet mot brann.

En rapport Jenssen har skrevet sammen med andre Sintef-forskere, viser at en rekke personer har overlevd tunnelbranner, takket være tilfluktsrom. Han mener det kan være et godt sikkerhetstiltak.

– Galt å forby

– Hva er egentlig alternativet? I lange tunneler med ett løp er det bare to utganger, og noen ganger er det ene blokkert. Skal man bygge en egen rømningstunnel blir kostnadene så høye at de nærmer seg prisen på et eget løp.

Lastebilen som tok fyr i Oslofjordtunnelen, ble totalskadet under brannen i mai i fjor. Foto: STATENS VEGVESEN / NTB SCANPIX

Arild Petter Søvik er tidligere sjefingeniør i Vegdirektoratet og driver nå sitt eget konsulentselskap. Han mener det er galt å forby tilfluktsrom.

– På dette punktet er direktivet ganske klart, og jeg stusser på at den setningen kom inn. Jeg støtter Sintef i at tilfluktsrom er et godt tiltak hvis de bygges på riktig måte, sier han.

Vegdirektoratet i tenkeboksen

Sjefingeniør Oddvar Kaarmo i Vegdirektoratet holder døren på gløtt for å utfordre forbudet.

– Mener dere at det er en riktig faglig vurdering å si blankt nei til tilfluktsrom?

– Det er en problemstilling vi holder på å se på. Vi vurderer om tilfluktsrom kan være en like god eller bedre løsning enn en separat rømningstunnel. Forutsetningen må være at man er trygg hvis man kommer seg inn i et slikt rom. Hvis ikke vil det gi falsk trygghet. Det blir som en redningsvest som ikke flyter, sier Kaarmo.

– Viktig å ha dem

– Hvilke muligheter har dere til å utfordre EU-forbudet?

– Hvis resultatet blir at vi fullt ut kan forsvare bruk av rømningsrom, vil vi sannsynligvis fremme denne løsningen i EU-systemet gjennom Samferdselsdepartementet. Men det er ikke gitt at EU aksepterer den.

Airidas Dziaugys har ikke tatt skrekken etter fjorårets drama, og han vegrer seg ikke for å kjøre i tunneler. Men han er overrasket over å høre at det er forbud mot noe som reddet livet hans.

– Hvis det finnes en rømningstunnel, trenger man ikke tilfluktsrom. Men i alle andre tilfeller er det viktig å ha dem. Hvis de ikke blir bygget er det ikke bra i det hele tatt.