Dukker det ikke opp nye skjær i sjøen, er håpet at det nye anlegget skal stå ferdig i 2024.

Den nye prislappen er på 4,7 milliarder kroner, slanket med over en kvart milliard siden sist. Driftskostnadene er redusert med 10 prosent. I kvalitetssikringsprosessen (KS1) til Oslo Economics og Atkins Norge ble det anbefalt å kutte ut sjøgangsbasseng og dypvannsbasseng for å gjøre anlegget samfunnsøkonomisk lønnsomt. Da ville prisen komme ned i 3,1 milliard.

Men Sintef og NTNU vil ikke gi slipp på planene om dypvannsbasseng, og foreslår i stedet å kutte det ene, og øke ytelsene på det gjenværende. Kapasiteten blir mindre, men mulighetene til å teste på enda større dyp og med mer realistiske havstrømmer og bølger blir større.

I den nye løsningen er lengden på strømningstanken redusert fra 260 meter til 180. For noen nisjer i maritim sektor, betyr det et dårligere tilbud. Ved å øke bredden og legge inn regulerbar bunn, blir imidlertid bassenget attraktivt for flere kundegrupper. Sjøgangsbassenget vil også kompensere for noe av kapasiteten som går tapt ved å sløyfe et dypvannsbasseng.

- Ikke alle har råd til å kjøpe seg tid i de store bassengene. Derfor foreslås en strømings-tank som er mer aktuell for små og mellomstore bedrifter, sier Vegar Johansen, administrerende direktør i Sintef Ocean.

Tre fjordlaboratorier

Olje- og gassindustrien har dominert virksomheten i dagens havlaboratorium. Nå utvides horisonten tydeligere til oppdrettsnæringen, ubemannede fartøyer og verftsindustrien.

Og i stedet for å stoppe ved rene laboratorietester, vil Sintef/NTNU følge verdikjeden og utføre tester i full skala i tre fjordlaboratorier:

  • Et senter med garasjer for ubemannede fartøyer som bygges på Høvringen i Trondheim.

  • På Frøya skal det etableres infrastruktur for forskning for oppdrettsnæringen.

  • På Sunnmøre skal forskningsstasjonen for skipsfarten, som tidligere Høgskolen i Ålesund har i Storfjorden, oppgraderes.

Sintefs strømningstank i Hirtshals skal muligens fases ut i 2025 og ambisjonen er å erstatte den med en ny på Tyholt i neste omgang.

De nye planene for Ocean Space Centre (OSC) er på 53000 kvadratmeter. Driften ved dagens anlegg skal pågå uforstyrret mens OSC bygges nærmere Trondheim Innovation Center (tidligere Telenorbygget) og nærmere Otto Nielsens vei.

LEDER: Ocean Space Centre må lønne seg

Veien videre

Neste skritt i prosessen er kvalitetssikring av det nye konseptet og vedtak i regjeringen, trolig rundt sommeren. Deretter en periode på omkring tre år med avklaring og forprosjektfase og en ny runde med kvalitetssikring (KS2) før Stortinget kan ta sin beslutning. Så er det å vente på at regjeringen finner penger til bygging.

- Vi mener det nå er god samfunnsøkonomi i prosjektet, sier dekan Olav Bolland ved fakultet for ingeniørvitenskap.

- NTNU utdanner årlig 160 masterkandidater rettet mot havrom og 15–20 doktorgrader. Når vi utvider perspektivet og trekker inn biologi, digitalisering, kybernetikk og robotikk, snakker vi om over 100 doktorgrader i året. Disse laboratoriene er viktige for hvordan Norge skal utvikle seg som havromsnasjon fremover. Gruvedrift på havbunnen er eksempel på et nytt felt som kommer.

Ny kunnskap i oljebransjen

Vegar Johansen minner om at olje- og gassindustrien fortsatt er veldig viktig.

- Oljeprisfallet gjør det påkrevet å utvinne oljen enda rimeligere og å øke levetiden på installasjonene. Å utføre en enkelt test i et havlaboratorium kan like gjerne skje i Nederland. Men det Hav-Norge trenger mest er kompetansen knyttet til laboratoriene.

Verken Sintef eller NTNU var særlig glad for den tøffe medfarten i kvalitetssikringen, men Johansen og Bolland vedgår at innvendingene har fått dem til å planlegge et mer bærekraftig og fremtidsrettet senter.

- OSC blir blant de største i verden, og det klart råeste, sier Vegar Johansen.

Dagens havlaboratorium måler 50 x 80 meter, med 10 meters dybde. Det planlagte dypvannsbassenget blir 50 X 60 meter og 30 meter dypt.

Vegard Johansen (t.v.) i Sintef Ocean og Olav Bolland ved NTNU legger opp til at oppdrettsnæringen, ubemannede fartøyer og verftsindustrien skal være satsingsområder for det nye Ocean Space Centre. Foto: Terje Svaan, Adresseavisen