- Det er nesten som å høre Trump, sier Ole O. Moen, pensjonert professor fra Universitetet i Oslo og forfatter av en rekke bøker om amerikansk politikk.

Moen mener det er mange likhetstrekk mellom retorikken til Sylvi Listhaug og Donald Trump.

- Trump påstår at demokratene er mer opptatt av å beskytte terrorister enn nasjonen. Dette bruker han som begrunnelse for sine innvandringsrestriksjoner. På Facebook brukte Listhaug samme argumentasjon mot Ap i saken om å frata fremmedkrigere statsborgerskapet. Trump kaller russlandsetterforskningen for en heksejakt. Listhaug kalte det som gikk forut for sin avgang for en heksejakt. Og akkurat som Trump, påberoper Listhaug seg å formidle sannheten, slik den egentlig er. Kaller en spade for en spade.

- Nekter å innordne seg

Moen mener Trump har satt en ny standard for hvor hva som kan sies, ikke for å tekkes flertallet, men for å spille på sin velgerbase.

- Det samme gjør Listhaug. De to har noe felles i rolleforståelsen. En statsråd er del av et kollektiv, ikke en uavhengig enkeltperson som kan ytre hva som helst på Facebook. Listhaug krever «å være seg selv». I regjeringsposisjon måtte Frp tilpasse seg, men balanserer hele tiden for å beholde velgerskaren. Det startet med Siv Jensens «Morn'a, Jens». Ikke noe problematisk utsagn, men uhøvisk. Listhaugs karakterisering av Knut Arild Hareide som imamsleiker er i en helt annen divisjon.

Martyrrolle

Professoren mener Trump og Listhaug også har noe felles i selvoppfatningen.

- Fiksering på eget ego er ikke helt ulik. Trump ynder å fremstille seg som en martyr. Det var også bildet Listhaug tegnet av seg selv da hun gikk av. Hun var offeret for heksejakten. Hun kjempet den gode kamp for nasjonens fremtid og for ytringsfriheten. Trump fremstiller seg selv som folkets mann som står opp mot det etablerte, mot eliten. Det samme gjør Listhaug. Bruken av sosiale medier har også fellestrekk. Hennes tolkning av ytringsfriheten ser ut til å være at hva som helst er tillatt.

- Splitter

Moen mener både Trump og Listhaug bidrar til å polarisere samfunnet ved å snakke til basen og bruke sterke virkemidler.

- Når Sylvi Listhaug viser frem blomsterhavet, svares det umiddelbart med en motaksjon som samler inn store beløp til Leger uten grenser på kort tid. Sammenlignet med USA er Norge et land med svært små motsetninger, men hun klarer å splitte folk og skape aktivisme.

Professoren mener det foregår en skremmende polarisering i USA og at det er tydelig i folks tillit til fakta, kunnskap og vitenskap. Han viser til en undersøkelse Pew Institute har gjennomført årlig siden 2010, der folk spørres om høyere utdanning er bra, eller skadelig, for samfunnet.

- I 2010 svarte 58 prosent av republikanske velgere at høyere utdanning er bra for samfunnet. I 2017 var andelen falt til 32 prosent. Blant demokratene var tendensen motsatt.

Farlig språk

Ole O. Moen mener Listhaugs retorikk mot Arbeiderpartiet i Facebook-posten er skummel.

- Sosialdemokratiet i Europa står tradisjonelt for internasjonalisme og samhøringshetstanken. Fagforeningene har vært del av det samme. Dermed er det krefter på ytre høyre side som anser sosialdemokratier som landsforrædere, som legger landet åpnet for muslimsk innvandring og islamistiske ekstremister. Dette var tankegodset til massedrapsmannen på Utøya. En overdrevent kraftig retorikk kan nøre opp under disse kreftene, sier Ole O. Moen.

Både Trump og Listhaug mener seg utsatt for en heksejakt. Foto: Nils Toldnes, Adresseavisen
Per Sandberg er utnevnt til ny justisminister.