Og det er en rekke andre hunderaser som er rangert som langt mer intelligente enn en engelsksetter, jfr en undersøkelse i magasinet Illustrert vitenskap. Tror ikke settere var nevnt blant de 30 gløggeste. Derimot er de hyppig innom Fb-siden «Hunder savnet og funnet» på grunn av sin store utferdstrang, kombinert med en ikke altfor utviklet evne til å finne hjem igjen. Ikke så lure, med andre ord. Men for all del, Theo skjønner mye, og viser tydelig blant annet hva han mener når han forutser hva som er i ferd med å skje. Som at kofferter i gangen er et dårlig tegn, og at bager er godt nytt. Akkurat det har han fått med seg, den enorme forskjellen på en koffert og en bag. Han har koffert-blikk og bag-blikk.

I forrige uke var jeg på reportasjereise til Oslo. Med koffert. Og koffert betyr altså matmor på tur. Uten hund. Skuffelsen hos Theo er så tydelig at han mest av alt ligner på Tussi i Ole Brumm hver gang han ser en firkantet reisetaske med langt håndtak og hjul. Han henger med hodet. For man drar ikke på hytta med sånne greier, man reiser med fly. Slappe, slitne bager, derimot. Det er saker. Det lukter fugl. Og et par timers biltur. Med hund.

Les også: Det nærmeste jeg kommer følelsen av å være popstjerne

Så denne uken har Theo vært langt mer som Timon og Pumbaa enn Tussi. Han har levd fullt og helt etter Hakuna Matata-prinsippet. Bekymringsfri og full av selvtillit. Bagene vi drar med oss på hytta i påsken ble satt frem allerede forrige helg. De har stått i gangen, klare til å stappes med ullundertøy, anorakker, skisko, hundeseler og godbiter. Jeg ser at Theo tenker «Yezz». Dette lover bra. Hytta, dette, nemlig. Det som ikke er så bra er at han hele uken har prøvd å røve ullsokker, hansker og luer ut fra bagene. Han skjønner absolutt ikke at dette er nødvendig utstyr for en påsketur til fjells. Neida. Artige leker, dette. Er det ikke det, da?

Les også: Vil han overleve jakta? Hunden, altså?

annemona.grann@adresseavisen.no