Norge har 24 sentre for forskningsdrevet innovasjon, SFI. Elleve av dem ligger hos NTNU og Sintef.

Hensikten med sentrene er å styrke nyskapingen gjennom samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter som er aktive i forskning og utvikling. Danske Damvad Analytics har evaluert ordningen på oppdrag for Norges forskningsråd.

God på forskning- dårligere på innovasjon

Konklusjonen er at sentrene skaper et godt samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter. Sentrene ligger over gjennomsnittet både i forskningsproduksjon og kvalitet.

Men evalueringen klarer ikke å finne overbevisende resultater for SFI-ordningens bidrag til innovasjon, kommersialisering og internasjonalisering. Det er tydelig at bedriftspartnerne ikke er like aktive i de forskningsbaserte aktivitetene til sentrene som man kan forvente, heter det i evalueringen. Den viser også at det er mangler i bedriftenes forskningskompetanse - og i forskernes nyskapingskompetanse.

Damvad-evalueringen mener også at SFI-ordningen ikke fungerer bra når det gjelder å støtte serviceinnovasjon og offentlig innovasjon.

Eksempler på bedrifter som er med i SFI-ordningen er Statoil, DNV-GL, Hydro, Elkem, Rolls Royce og Kongsberg gruppen.

Større ambisjoner

Dette er evalueringsrapportens viktigste tilbakemeldinger til sentrene:

- Ordningen må få et sterkere industrielt fokus og mer engasjerte og kompetente bedriftspartnere.

- Sentrene bør sette dagsorden for neste industrielle revolusjon og bidra til å løse fremtidens utfordringer for samfunnet. «Business-as-usual» er ikke godt nok.

  • Satse mer på innovasjon og kommersialisering.

  • Prioritere internasjonalisering mer.

  • Bidra mer til nyskaping og kunnskapsproduksjon i offentlig sektor.

  • I møte med store samfunnsutfordringer er samspill mellom privat og offentlig sektor ofte nødvendig, påpeker Damvad Analytics.

- Uforløst

Toril A. Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping ved NTNU, mener det er stort potensial for mer innovasjon i samarbeidet mellom forskningsmiljøer og bedrifter.

- Men bildet er også mer nyansert. Det foregår en stor kunnskapsoverføring fra forskningsmiljøene til bedriftene som ikke måles. Universitetene jobber med å utvikle indikatorerer som kan måle forskningsmiljøenes bidrag til innovasjon i etablerte bedrifter, i nystartede bedrifter og i det offentlige, sier Hernes. Hun er enig med evalueringen i at innovasjon for det offentlige er viktig, og bør satses mer på.

- Rapporten sier at forskerne må bli modigere og ha høyere ambisjoner?

- Ja, vi må tørre å tenke dristig og langsiktig. Vi synes SFI er en fantastisk ordning. Jeg tror vi skal ha litt is i magen, så vil vi se at det kommer mer ut av SFI-ene. Rapporten peker på at en del av sentrene kom sent i gang, sier Hernes.

Lære av de beste

Administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet mener SFI er en vellykket ordning som bygger sterke forskningsmiljøer og tilfører bedriftene kompetanse. Men han er ikke fornøyd med resultatene for innovasjon.

- Innovasjon er det mest krevende mandatet. Noen sentre får det til bedre enn andre. Vi må se på hvordan vi kan lære av hverandre, og hvilke rammer og metoder de som får det til best opererer med. Forskningsrådet må vurdere hvordan vi veileder og utformer senterutlysninger. Vi må også jobbe med hva vi kan gjøre for å styrke sentrenes evne til kommersialisering, internasjonalisering og omstilling både i næringslivet og det offentlige.

Toril Nagelhus Hernes mener det er mye å gå på når det gjelder nyskaping. Foto: Marthe Hårstad
John-Arne Røttingen i Forskningsrådet vil lære av de beste. Foto: Scanpix