Når du setter deg i stolen hos fastlegen din i Røros denne våren, får du spørsmål om den personlige økonomien din. Uansett om du er der fordi du sover dårlig, har vondt i et kne eller ei stiv skulder, kommer du til å få et par økonomispørsmål. Svært mange av oss vil nok oppleve det provoserende.

- Og det er det all grunn til også, sier fastlege Per Arne Gjelsvik ved Røros legesenter. Han er enig i at det er unaturlig å få økonomispørsmål når du har menisktrøbbel. Derfor mener han det er en forutsetning at prosjektet blir godt kjent. Pasientene må vite at det foregår en kartlegging av alle pasientene på legekontoret.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Vi lurer oss selv inn i luksusfella

På legekontoret: Når pasientene setter seg i stolen hos Per Arne Gjelsvik eller de andre fastlegene i Røros denne våren, får de spørsmål om den personlige økonomien.

Kartlegging av alle fastlegepasientene

- Fastlegene i Røros har fått i oppdrag å delta i et forskningsprosjekt. Forskerne ønsker å finne ut om fastlegekontoret er egnet for å oppdage om folk har økonomiske problemer, sier han. Men legen skal ikke behandle økonomien til folk. De kan derimot henvise folk til Nav som har en rådgivingstjeneste for personlig økonomi.

Forskerne vil finne ut om det er mulig for fastlegen å oppdage de økonomiske problemene før de blir for store og uhåndterlige. De lurer også på hvordan folk reagerer på å bli spurt om økonomiske problemer når de kommer til legen med et dårlig kne, en stiv skulder eller en vond tå. Røroslegen vil også at folk skal vite at all registrering skjer anonymt. Det er bare alder og kjønn som skal registreres i forskningsprosjektet.

Spør om hjelp når problemene har blitt for store

Nav, Sintef, Sifo og fastlegene i Røros samarbeider om forskningsprosjektet som er finansiert av Norsk forskningsråd.

Erfaring viser at når folk endelig kommer til Nav for å få hjelp til å løse problemene sine, har de ofte bæreposer fulle av ubetalte regninger som de bare har lagt bort. Det kan bety at folk må legge om hele livet sitt for å få orden på den personlige økonomien sin igjen.

-Vi vet at folk får økonomiske problemer og at problemene blir oppdaget for seint når de kommer til Nav for å få hjelp, sier Arman Vestad i Nav. Han er rådgiver i personlig økonomi og Adresseavisen har tidligere omtalt ham som Navs svar på luksusfellen. Han hadde ideen til forskningsprosjektet.

Arman Vestad Navs svar på Luksusfellen.

Sykdom og økonomiske problemer

- Vi lurte på om andre enn Nav kan hjelpe. Hvordan kan vi oppdage problemene før de vokser folk over hodet? spør Arman Vestad og svarer selv at fastlegene kan være en slik arena.

- I Nav tror vi at en del økonomiske problemer er fordekt i andre lidelser, for eksempel at du sover dårlig om natta sover dårlig om natta, kjenner på nedstemthet eller depresjon. Andre blir bekymret for økonomien som følge av sykdom.

Målet hans er gjøre veien til Nav kortere. Vestad slår fast at det er veldig ressurskrevende å få orden på en skakkjørt privatøkonomi, for den enkelte, for Nav og for resten av samfunnet.

- Kunne hjulpet flere

- Vi kunne ha hjulpet langt flere dersom folk hadde kommet før problemene var blitt helt uhåndterlige. Derfor håper vi å finne ut om fastlegen kan være en arena for å oppdage pengeproblemer som går ut over helsa til folk. Vi ønsker å forebygge at folk får uhåndterlig gjeld, sier helseforsker Solveig Ose i Sintef teknologi og samfunn.

Hun har forsket på psykisk helse og rus og har jobbet mye med Nav og brukerne deres. Nå er hun sammen med Sifo-forskere, ansvarlig for dette prosjektet.

- Pengetrøbbel er tabu

- Vi vet det er en kobling mellom økonomiske problemer og helseproblemer, sier hun. Solveig Ose tror ikke folk snakker med legen sin om at de strever med privatøkonomien.

Hun mener det er tabu å ikke ha orden på økonomien sin. Ubetalte regninger er heller ingen grunn til sykemelding. Derfor tror Ose folk går til legen med helseplagene det økonomiske uføret skaper, men uten å fortelle om det som kan være grunnen til plagene deres.

Sintef-forsker Solveig Ose

Stor gjeldsvekst

Solveig Ose regner med at pasientene vil reagere på å få spørsmål om økonomien når de kommer til legen for helt vanlige helseplager.

- Mange vil nok mene at legen ikke burde spørre om pengesorger. Men hvorfor føler vi det sånn? Spør Solveig Ose og sammenligner med spørsmål om alkoholbruk. De fleste av oss liker ikke å bli spurt om det heller.

Hun viser til at nordmenn har en voldsom gjeldsvekst som er langt større enn inntektsveksten.

- Unngår tabuet ved å spørre alle

- Økonomiske problemer vises ikke alltid utenpå, og vi vet at folk som mister jobben er utsatt. Vi kunne selvsagt gjort undersøkelsen mer målretta ved at fastlegen bare spurte de pasientgruppene som er mest utsatt, men når vi spør alle, unngår vi tabuet. Vi spør ikke fordi fastlegen tror at vedkommende er i pengetrøbbel. Vi spør alle i en kartlegging av samtlige pasienter hos fastlegene i Røros i en seksukers periode.

Etterpå skal forskerne snakke med fastlegene for å finne ut hvordan det var å snakke om dette og hvordan pasientene reagerte.

Fastlege: Per Arne Gjelsvik og de andre sju fastlegene i Røros skal spørre om pasientene har trøbbel med økonomien sin.

Legene strekker seg langt

- Vi strekker oss skikkelig langt for dette. For oss har det vært viktig at det skal være håndterbart i tillegg til mange andre arbeidsoppgavene er fastlege har, sier fastlege Per Arne Gjelsvik. Han regner med at to minutter av legetimen på 15 minutter kommer til å gå med til dette.

- Vi vet at negativ økonomi er negativt for helsa, men er det en del av fastlegeordninga som er pressa fra før? spør han.

Mandag 9. april er første dagen fastlegene i Røros skal spørre pasientene sine om de har pengetrøbbel.