En av de mange familiene i Trøndelag som har kjøpt elbil er Raymond (45), Ina (40) og Julie Wærdahl (13). Raymond kjøpte sin andre Tesla i 2016. Det er en Tesla X som står i garasjen, vinduene er dekorert med Teslalogoen. Han forteller at det var teknologien gjorde at han skaffet Tesla.

- Jeg digger det tekniske med Tesla, og er veldig glad i innovasjon. Det er veldig kult med ny bil, og i regnestykket mitt gikk det opp at det var bedre å skaffe denne bilen enn en annen stor, dyr og ny bil. Jeg la inn drivstoffpris og det jeg ville betalt for en ny bil, da gikk jeg i pluss med elbilen. Man får jo miljøvennligheten på kjøpet, men jeg kjøpte den for det teknologiske, sier Raymond Wærdahl.

Familien Wærdahl kjøpte ny Telsa i 2016. Raymond har laget egen brøytehenger til elbilen. Foto: Terje Svaan

Flere elbiler enn noensinne

Det var etter 2012 elbilsalget for alvor begynte å skyte fart i Norge. Tidligere hadde tallene vært nede på fem og ni tusen elbiler, men i 2013 hadde dette steget til 19 000. Etter dette har salget bare vokst. Nå er Norge et av de største markedene for elektriske biler, og bilprodusenter velger å bruke Norge som testland, forteller Petter Haugneland, kommunikasjonsleder i Norsk elbilforening.

- Vi ser at disse bilene har tatt over markedet, på bekostning av diesel og bensinbiler, ikke på bekostning av dem som kjører kollektivt, forteller han.

Denne utviklingen startet når Nissan lanserte Leaf i 2012, da var dette den første masseproduserte elbilen med fem seter.

- Etter dette har vi sett en god økning i salget av elbil med hver modell som kommer. Nå i det siste har faktisk leveransene vært problemet. Det er ikke etterspørselen, men at de store bilprodusentene ikke greier å levere bilene fort nok. Hadde de hengt med i utviklingen, kunne vi sett en enda større markedsandel her i landet. De lange ventelistene kan virke avskrekkende på folk, sier Haugneland.

Størst i verden på nysalg

EV Volumes database over elektrisk bilsalg i verden viser at Norge er på topp i verden. De teller både elbiler og ladbare hybridbiler. Markedsandelen er 39 prosent av nysalget i Norge. Flere i utenlandske medier påpeker at dette ikke hadde vært mulig uten olje og gassrikdom, men dette mener Haugneland ikke er riktig.

- Vi har historisk hatt høye avgifter på forurensende biler og på drivstoff. Noen av disse pengene går til insentiver til elbil. Dette er det mulig å gjøre i andre land også, men det er politisk vanskelig å få til. Prinsippet i Norge har vært at om man forurenser må man betale, forteller Haugneland.

Nysalget av bil i 2017 var for første gang over 50 prosent elektriske biler. Det ble derfor solgt mindre diesel og bensinbiler enn elektrisk i fjor, viser tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken.

Gratis lading

Alle som kjøpte Tesla X før 1. januar 2017, fikk gratis oppladning på bilen for resten av elbilens levetid forteller Raymond Wærdahl.

- Jeg lader når jeg kan, og med denne elbilen kan vi lade på alle ladestasjonene. Jeg har enda ikke opplevd noe kø og det går raskt å lade bilen på en av Teslas superladere. Disse finnes overalt, så det er ikke noe problem med lading, sier Raymond Wærdahl.

Familien Wærdahl har fortsatt en bensinbil som Ina bruker når hun skal til og fra jobb, men de forteller at det alltid er Teslaen som blir valgt når de er på tur sammen.

- Julie digger elbilen, og når håndballjentene skal på kamp slåss de om å få sitte på med Raymond i Teslaen, forteller Ina.

Familie kjører Tesla med plass til seks. To av setene kan legges ned, slik at bagasjerommet kan fylles opp når familen skal på hytta eller andre lengre turer. Foto: Terje Svaan

Think på lager

Arne Asphjell (72) kjøpte sin første Think i 2001, da var han en av de første i Trøndelag med elbil. Han forteller at det ikke var av miljøhensyn han kjøpte den, men at han kjøpte den etter at sønnen fikk jobb hos Think.

Han har bare vært fornøyd med Think, og han har byttet til en nyere modell. Når han kjører korte turer i byen eller er på korte kjøreturer velger han fortsatt elbilen.

- Jeg er helfrelst på elbil jeg, det er elbil som gjelder. Til å begynne med var kona mi litt skeptisk, men det tok bare en uke før hun også var frelst. Etterpå ville hun ikke kjøre noe annet, sier Asphjell.

- Nå har jeg kjøpt en del Think. De står på et hemmelig sted, og jeg kan ikke si hvor mange det er, men jeg har så mange på lager at jeg kan kjøre Think helt til jeg dør, forteller han.

Arne Aspjell viser frem bilde av den første elbilen han kjøpte i England. Foto: Terje Svaan

Pendlerbil på taket

Etter en familietur til England i 1986 kjøpte familien sin aller første elbil. Dette var en liten pendlerbil som hadde tre hjul og var ment for bruk til og fra togstasjonen.

- Vi var på besøk i fabrikken som produserte bilene, og bestemte oss til slutt for at den måtte bli med hjem, forteller Asphjell.

Så da festet de dette lille kjøretøyet til taket på deres Ford Granada, og kjørte den hjem. De i tollen var ikke helt sikker på hva denne lille bilen var.

- Det var jo ingen som hadde sett noe slikt før. De i tollvesenet viste vel ikke helt hvordan denne skulle klassifiseres, men til slutt tror jeg den ble klassifisert som «elektrisk invalidekjøretøy uten registreringsplikt, sier han og ler.

Var en bompengehater

Asphjell skaffet egentlig seg elbil fordi han hatet bomringen.

- Det var av økonomiske grunner, men så ble jeg mer miljøbevisst av å ha den nye bilen. Det var det alt startet med, at jeg ville spare penger, sier Asphjell.

Thinken han kjøpte i 2008 har en rekkevidde på 17–18 mil, og passer veldig godt til bykjøring. Nå har han også kjøpt en ny Tesla for å kunne kjøre langturer med, slik at han har blitt helt elektrisk.

- Tidligere hadde jeg en bensinbil i tillegg til elbilen til lengre turer, men nå trenger jeg ikke det lengre. Teslaen X er også den eneste elbilen med hengerfeste. Denne elbilen har også mulighet for selvkjøring. Dette er jeg sikker på vil gjøre at jeg kan være sjåfør lenger enn med vanlig bil, forklarer han.

Rekkeviddeangst

Når folk snakker om at det ikke er lang nok rekkevidde, eller at det ikke er nok ladestasjoner, mener Asphjell at dette er tull.

- Det er ikke noe å tenke på. Når man skal på vanlige dagligturer er det nok med den ladingen man gjør hjemme. Man trenger ikke ladestasjoner, om man ikke skal på lengre turer. At batteribiler ikke kan kjøre like langt som bensinbil er ikke riktig. Man må jo stoppe noen ganger når man er på tur uansett, da stopper man og lader samtidig, og man får strekke på bena, sier Asphjell, som anbefaler alle å skaffe seg elbil.

Ingen bensinbiler innen 2025

Haugneland i Norsk elbilforening tror det kan bli aktuelt for flere å skaffe seg elbil om elbilfordelene beholdes, nå som teknologien blir bedre.

- Det er blitt lengre rekkevidde på bilene og prisene går ned. Dette gjør at alle kan få en elbil etter eget behov, forteller Haugneland.

Innen 2025 skal nysalget av biler som går på fossilt brennstoff stanses. Det er et mål som er vedtatt på Stortinget, og som regjeringen har støttet. Dette målet tror elbilforeningen er mulig.

- Det er et ambisiøst vedtak, men om vi beholder elbilfordelene, og med en utbygging av ladestrukturen i landet, tror vi det skal gå. Eller at vi i alle fall skal komme svært nært 100 prosent, sier Haugneland.

Langsiktig politikk

Haugneland forklarer at grunnen til at Norge har blitt en elbilnasjon i verdenstoppen er langsiktig ført politikk. Uansett hvilke regjering landet har hatt så er det konkrete vedtak som er blitt gjort siden 1990-tallet, som har gjort det mulig.

- Det har vært fritak på ferje, gratis parkering, og gratis bompassering for nullutslippsbiler som elbil. Det har vært dyrt å ha forurensende biler og det har vært likt avgiftsfritt med elbil. Elbilen har vært konkurransedyktig mot diesel- og bensinbiler. I andre land hvor de ikke har hatt slik politikk, har de ikke hatt samme utvikling, forklarer Haugneland.