Statistisk Sentralbyrå (SSB) kom tirsdag med de siste tallene for barnefattigdom i Norge. Statistikken viser at 6900 trønderske barn under 18 år bodde i en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016.
- Dette bare bekrefter at vi har betydelige utfordringer. Penger er selvsagt ikke svaret på alt, men når unger i en hel oppvekst lever i familier med vedvarende dårlig råd, blir de marginalisert og i stor grad stående utenfor. Dette utenforskapet er vi bekymret for, sier Oppvekst- og velferdsdirektør Erik Stene hos fylkesmannen i Trøndelag.
Barna kjenner på skam over fire senger på ett lite soverom
Han advarer mot en utvikling hvor de sosiale ulikhetene får vokse.
- Dette preger hele oppveksten for mange. Det er viktig å forstå at det å vokse opp i en familie med dårlig råd hele tiden er noe annet enn dårlig råd i en måned eller to. Når fattigdommen varer i hele oppveksten gjør det noe med hele familien, mener Stene.
Les også: - Hvitost har vært luksusmat hjemme hos oss
34 000 flere fattige barn på ti år
Ifølge SSB har det skjedd en betydelig økning i andelen barn i lavinntektshusholdninger i Norge etter 2000. Bare mellom 2001 og 2004 ble denne andelen mer enn fordoblet, fra 3,3 prosent til 7,2 prosent, mens denne andelen deretter lå stabilt fra 7 til om lag 7,5 prosent frem til 2011.
- Etter 2011 har andelen barn i lavinntektshusholdninger økt hvert år. Mellom 2006 og 2016 ble det 34 000 flere barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, opplyser Jon Epland i SSB.
SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken mener dette er en svært alvorlig utvikling for den norske velferdsstaten.
- Det er en skam at så mange barn skal vokse opp i fattigdom i rike Norge, sier Haltbrekken, som mener alle nå må ta et ansvar.
- Jeg håper disse tallene får opp øynene på stortingsflertallet, sier Haltbrekken.
Les også: - En god barndom varer livet ut
Barnetrygden ikke økt på 20 år
6. mars behandlet Stortinget et forslag fra SV om en opptrappingsplan for barnetrygden. Et enstemmig storting vedtok å be regjeringen vurdere hvorvidt barnetrygden bør holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp.
- Men forslaget vårt om å be regjeringen legge frem en opptrappingsplan for barnetrygden, fikk bare støtte fra MDG og Rødt. Vi kommer til å jobbe videre med denne saken for å redusere barnefattigdommen i Norge, sier Lars Haltbrekken.
SV mener i likhet med SSB at de beste virkemidlene er å prisjustere barnetrygden som har stått stille i 20 år. Statistisk sentralbyrå har anslått at vi ville hatt 18 000 færre fattige barn om barnetrygden hadde vært like mye verdt som den var i 1996. De slår også fast at barnetrygden er en av de mest omfordelende støtteordningene vi har.
- Ved å øke barnetrygden for alle, men samtidig målrette den mer mot flerbarnsfamilier og enslige forsørgere, vil færre barn vokse opp i fattigdom. Selv om barnetrygden ikke har blitt oppjustert på tjue år, er den fortsatt viktig for veldig mange. En generell økning i satsene er derfor god fordelingspolitikk, mener Haltbrekken.
Les også: Kommunen betaler erstatning til elev som ble utestengt
Rammer barn med enslig forsørger
Barnefattigdommen øker over hele landet. 101 000 barn under 18 år bodde i en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, noe som utgjør 10,3 prosent av alle barn i denne aldersgruppen. Det er en økning på 0,3 prosentpoeng fra året før. Oslo har størst andel barn i lavinntektshusholdninger, mens Finnmark har den sterkeste økningen.
Selv om det først og fremst er et økt innslag av barn med innvandrerbakgrunn som forklarer økningen i lavinntekt blant barn de siste årene, har det etter 2011 også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Fra 2011 til 2016 økte dette antallet fra i underkant av 40 000 til vel 46 000 barn, viser tallene fra SSB.
- Mye av dette kan forklares med at flere barn i lavinntektsgruppen har kun én forsørger. Nesten halvparten, 49 prosent, av alle barn i lavinntektsgruppen og som ikke har innvandrerbakgrunn, bodde i 2016 sammen med en enslig mor eller far. Tilsvarende andel var 44 prosent i 2006, opplyser Jon Epland i SSB.
- Kommunene må ta ansvar
Oppvekst og velferdsdirektør Erik Stene mener det er viktig å se dette i sammenheng med annen kunnskap som finnes.
4784 trønderske barn bor i familier som mottar sosialhjelp
6763 trønderske barn bor i familier hvor ingen av de voksne har yrkestilknytning
- Det er særlig bekymringsfullt for de barna vi finner i alle disse statistikkene. Vi anbefaler derfor at alle kommuner skaffer seg detaljert kunnskap om hvordan det står til i sin egen kommune, og finne ut hva de vil gjøre lokalt. Dersom alle venter på andre så skjer det lite, sier Stene.
