– Om den hadde kostet 100 000, hadde jeg likevel kjøpt den!

Det var høsten for to og et halvt år siden. På våren hadde Haugnes kjøpt elsykkel. Hun hadde syklet seg gjennom sommeren, men nå begynte hun igjen å ta bilen ned til jobben i Trondheim sentrum.

– Jeg kjente et forfall i kroppen allerede etter ei uke. Da kjøpte jeg meg piggdekk. Siden har jeg vært vintersyklist, forteller Haugnes.

Hun bestemte seg for at vær og føre ikke skulle virke inn på om hun syklet eller ikke. Da ville det fort bli mange dager med bil og buss. Nå sykler hun rundt 500 mil i året.

– Det er mye forskning som viser at en har bra utbytte av det fysisk. Og motorhjelpen gjør at det er flere som sykler, som aldri ville ha syklet før, sier hun.

Kjøpte bil tilpasset sykkel

Spesialsykkelklær og klikkpedaler har hun ikke. Vinterstid tramper Haugnes i vei i anorakk, polvotter og fjellsko. Da har hun heller lagt mer penger i sykkelen. Veiledende pris var i overkant av 30 000 kroner, da den ble kjøpt for tre år siden. Hun synes ikke det er mye penger å bruke på en tohjuling.

– Om den hadde kostet 100 000, hadde jeg likevel kjøpt den! Det handler om et liv jeg liker. Det kan du ikke betale nok for. Syklingen gir meg masse glede og energi i hverdagen, sier Haugnes.

Hun sykler daglig de drøye ni kilometerne fra Tiller, ned til jobben i Trondheim sentrum. På vei hjem går turen gjerne om Byåsen, sommerstid drar hun ofte opp i Bymarka. Motoren på elsykkelen har fire grader av hjelp.

– Hvis jeg skal rett ut på noe etter jobb, kobler jeg inn turboen. Hvis jeg vil trene, og bli svett, har jeg den i økonomi-modus. Da er rekkevidden mye lengre også, forklarer hun.

Hun sier hun elsker friheten det gir henne å være ute. I fjor kjøpte hun en varebil med plass for både sykler og madrasser for campingturer.

– Bilen ble kjøpt for å passe sykkelen, jeg kan bare trille den rett inn, sier 53-åringen.

– Men er det ikke litt for «spesielt interesserte», å holde på sånn som deg?

– Jo, det er godt mulig. På Axel Bruun, hvor jeg kjøpte sykkelen, sier de at jeg er kommet over dørstokkmila. Når du har knekt koden, vil du bare være mer ute. Du får sånn overskudd av å gjøre ting du liker, sier hun og smiler.

Jukset i Birken

Elsykkelsalget doblet seg fra 20 000 sykler til 40 000 fra 2015 til 2016, ifølge Norsk Sportsbransjeforening. I fjor steg salget med 30 prosent fra 2016.

– For 2018 kan vi selvsagt ikke si så mye, men økningen vil nok fortsette. Den voldsomme veksten med dobling hvert år ser vi neppe igjen, nå er volumet for stort til den slags. Men det er fin vekst, sier Trond Evald Hansen, administrerende direktør i foreningen.

En av dem som har opplevd veksten, er Terje Lutdal hos Trondheim Elsykkel. 47-åringen har jobbet med elsykkelsalg i snart ti år nå. I 2012, da det i alt ble solgt 2000 elsykler i Norge, gjorde han et stunt som fikk oppmerksomhet i riksmediene: Han stilte opp med elsykkel i Birkebeinerrittet. Batteriet var integrert i ramma. Arrangøren oppdaget ikke at doningen var motorisert, før etterpå.

– Det var mange som spekulerte da jeg suste forbi opp bakkene. Det var en artig gimmick, sier han og smiler.

Lutdal ble disket, men fikk oppmerksomheten han ville.

– Og det ble noen sykkelsalg i etterkant, sier han.

Fra 20000-70000

Sammen med samboer Anna Siennicka, har Lutdal drevet forretningen i Kongens gate i to år. Før det drev han elsykkelbutikker både i Oslo og hjemme i Leksvik, hvor paret nå bor. De selger elsykler fra 20 000 kroner og opp mot 70 000 kroner, som er prisen for de mest avanserte transportsyklene. De fleste syklene er produsert i Tyskland.

– Markedet er nok i ferd med å stabilisere seg litt. Men nå er elsykler blitt så vanlig. Folk vet hva det er for noe. Det har gått fra å være et rart produkt, til å bli sett på som et praktisk fremkomstmiddel for mange. Halvparten av kundene våre sykler hele året, sier Lutdal og Siennicka.