- Universitetene og høyskolene har for lite autonomi i dag, sier statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø (V). Tanken om omorganisering vekker debatt og redsel for at det blir mer frihet for rektor og ledelsen, men mindre frihet og selvstendighet for professorene. Studentene har bekymret seg for at friere og mer selvstendige universitet og høyskoler kan legge til rette for bruk av skolepenger i et land der utdanning skal være gratis.
Venstre vil ikke ha skolepenger
- For eller mot skolepenger har ingenting med dette å gjøre, sier statsråden og understreker at regjeringen ikke vil ta et slikt initiativ.
- Jeg var selv med på å hindre innføring av skolepenger for internasjonale studenter i forrige stortingsperiode, og gratis utdanning har alltid vært viktig for Venstre, fortsetter hun og legger til:
- Vi vil legge til rette for god forskning og god utdanning både med bredde og spiss. Universitets- og høyskolesektoren må, av alle sektorer, tåle å ta en debatt om hvordan de er organisert. Dette handler ikke om å spare penger.
Sikrer NTNU-campus på andre dag i jobben
Mer frihet – mindre statlig styring
Mer selvstyre for de ulike utdanningsinstitusjonene er målet når statsråden nå er på jakt etter en ny organisasjonsform. Hun vil frigjøre høyere utdanning fra dagens tette statlige styring og setter i gang et arbeid for å omorganisere høyskolene og universitetene.
- Slik kan utdanningsinstitusjonene for eksempel ta opp egne lån for å finansiere nye bygg eller nye forskningsprosjekter uten å vente på bevilgning over statsbudsjettet, sier Nybø.
Forvaltning eller foretak
I dag er høyskolene og universitetene forvaltningsorgan under statsråden. I Jeløya-plattformen for den nye regjeringen er foretaksmodellen etter sykehusene nevnt som et eksempel som et alternativ til dagens ordning. Målet er å sikre mer uavhengige institusjoner.
- Universitet og høyskoler har vært gjennom store endringer og mange sammenslåinger de siste årene. Det er derfor naturlig også å se på hvordan høyere utdanning er organisert. Det er ikke sikkert at det er best for sektoren å være forvaltningsorgan direkte under statsråden, sier Nybø.
Nå setter hun i gang en mulighetsstudie for å se på ulike organisasjonsmodeller.
- Har ikke konkludert
- Det handler om større autonomi, frihet og selvstendighet for universitet og høyskoler. Foretaksmodellen er nevnt som eksempel i Jeløya-plattformen. Det kan tenkes mange andre alternativer, men det skal vi finne ut gjennom denne mulighetsstudien. Jeg er opptatt av at jeg ikke har konkludert, sier Iselin Nybø.
Samtidig setter hun også i gang et arbeid for å endre universitets- og høyskoleloven.
Møter motstand
Men tanken om omorganisering møter motstand blant akademikerne. Sosiolog og førsteamanuensis Arve Hjelseth ved NTNU er uenig i at styringsformen for universitetene og høyskolene må endres.
- Jeg vil helst beholde dagens ordning. Den er tilpasset en demokratisk organisasjon som et universitet, sier Hjelseth. Han mener statsrådens ønsker om mer frihet for den enkelte institusjon kan bli frihet for ledelsen og mer ufrihet for de ansatte.
- Den akademiske friheten kan bli utsatt. Universitetet kan bli mer utsatt for svingninger i markedet, og det kan true forskernes frihet til å velge sine egne forskningstemaer.
- Men Iselin Nybø sier hun vil ha mer autonomi, frihet og selvstendighet for universitetene. Er ikke det bra?
- Det høres ut som nytale. Hun må presisere hvem sin frihet hun mener.
Men han forstår behovet for å kunne ta opp lån for å sette opp et bygg når universitetet måtte ønske det uten å stå i statsbudsjettkø. Han tror også NTNU kunne ha tjent på å bestemme mer selv når det gjelder kontorer til de ansatte og ikke vært bundet av statens krav til hvor store arealene skal være.
- Dette veier ikke opp for risikoen for at den frie forskningen settes i fare, sier han. Arve Hjelseth mener at foretaksmodellen har ført til en markedsgjøring av offentlige institusjoner som har vært uheldig.
LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: Jeg blir nesten skremt av NTNU-ansattes meninger
- Hvorfor endre noe som fungerer?
Studentpolitiker Marte Øien deler skepsisen. Hun er nylig avgått leder av Studenttinget ved NTNU og er en av kandidatene til å lede Norsk Studentorganisasjon etter landsmøtet senere i april.
- Jeg skjønner ikke hvorfor man skal bruke tid på å endre noe som fungerer i dag, sier hun.
Marte Øien mener den viktigste friheten for universiteter og høyskoler er faglig frihet. Den friheten er ikke truet, mener hun.
Frykten for skolepenger
- Det viktigste for universitetene og høyskolene er å utvikle kunnskap, bidra til formidling og dra samfunnet framover. Det skiller høyere utdanning fra andre som er organisert som foretak, for eksempel sykehusene, sier hun.
På vegne av studentene er hun også bekymret for at nye organisasjonsformer kan gjøre at studentenes stemme i universitetsdemokratiet blir svekket. I tillegg advarer studentene mot at dersom universiteter og høyskoler blir offentlig eide foretak, kan det bli mulig for den enkelte institusjon å innføre skolepenger.
- Foretaksmodellen kan reise problemstillingen om skolepenger. Vi opplever at gratisprinsippet stadig er under press, sier Marte Øien.