På havna i Trondheim går to små, litt rare og hvite selvkjørende farkoster i en egen testbane. Her blir framtida for norsk skipsfart testet og utviklet.
- Kompetansen i Trondheim er verdensledende. Det ser vi fra all den internasjonale oppmerksomheten vi får, og grunnkunnskapen kommer fra forskningsmiljøene til Sintef og NTNU, sier spesialrådgiver Beate Kvamstad-Lervold i Sintef Ocean.
- Autonome skip vil påvirke godstransporten langs hele norskekysten. Ved hjelp av selvkjørende skip kan vi transportere grus eller tømmer, sier hun og mener det er særlig aktuelt når transporten ikke skal skje over for store avstander. I Sintef Ocean har forskerne stor tro på at ny teknologi med selvkjørende skip kan flytte mye av godstransporten fra land til sjøs.
Nå blir det mer førerløst på fjorden
Først i verden med testområde for ubemannede fartøyer
Alternativ til bru eller tunnel
Hun mener også at autonome ferjer vil være et alternativ til planene om ferjefri E39 mellom Trondheim og Stavanger. Hun bruker kryssing av Sognefjorden som eksempel. Den er lang, brei og dyp. Det gjør det vanskelig både med tunnel og bru.
- E39 vil føre til ekstremt store investeringer dersom den skal bli helt ferjefri. Ved å ta i bruk ny teknologi kan vi redusere kostnadene. Her kan selvkjørende ferjer flere steder være alternativ til én brukryssing ett sted over den lange fjorden. Med digital teknologi kan ferje og bilfører kommunisere. Slik kan ferja gi beskjed til sjåføren om at vi venter til du kommer uten at du trenger å kjøre for fort. Vi kan tenke oss en form for on demand-tjeneste.
- Hva med autonome ferjer på Flakk-Rørvik?
- Hvorfor ikke? Trondheim kan ta posisjonen for uttesting av selvkjørende skip.
- Viktig å være best i verden
Forskningsmiljøene i Sintef og NTNU, samt teknologibedriftene i byen, gjør at Trondheim er i førersetet på verdensbasis i ny skipsfartsteknologi.
- Dette er en viktig lab for oss, sier sjefen for Kongsberg Seatex, Gard Ueland. Selskapet hans eier og driver de to selvkjørende dronefartøyene som går ute på fjorden.
- Det er helt avgjørende for oss å ha verdensledende teknologi på dette området, sier han og understreker at Norge og Trondheim var først ute, men at andre har kommet etter. Det er viktig å være ledende i verden.
Verdens første testbane
Mellom Piren og Munkholmen ligger verdens første testbane for selvkjørende fartøy. De små, hvite båtene blir brukt til å teste ut styringssystem og sensorer. Sensorsystemet til det som skal bli verdens første autonome fartøy, blir testet ut her.
I 2019 får gjødselprodusenten Yara verdens første autonome skip i drift i Grenland. Det mannskapsløse og selvkjørende skipet Yara Birkeland er testet ut i Trondheim. Det er omtalt som «Havets Tesla» og er et samarbeid mellom de norske selskapene Kongsberg Gruppen og Yara.
Neste år skal Yara Birkeland sjøsettes for å frakte gjødsel mellom Porsgrunn og Brevik i Grenland i Telemark. Med hjelp av GPS, radar, kameraer og sensorer skal skipet navigere rundt annen båttrafikk og legge til og fra kai helt automatisk. Og oppgavene til disse to dronene eller småfartøyene vi kan se i Trondheim havn er å få testet ut teknologi for å videreutvikle flere autonome båter.
- Ryggraden i norsk økonomi
- Dette er kjempeviktig og kjempespennende, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
- Den maritime næringen er en ryggrad i norsk økonomi. Det er noe vi som nordmenn er stolte av. Den norske sjømann, norsk skipsdesign og de litt kjedelige sidene som finansiering og forsikring av skip. Vi har alt her. Dette viser at teknologimiljøene er med på å dra næringen videre. Jeg tror dette kommer til å befeste Norges posisjon som en maritim nasjon også inn i framtida.
Samferdselsministeren er i Trondheim sammen med Teknologi- og mobilitetsrådet som består av toppsjefene for vei, jernbane, fly, kystfart og annen samferdsel i Norge. De er i Trondheim for å lære om hvordan teknologien kan påvirke framtidas transport. Samferdselsministeren har stor tro på autonome skip.
- Sintef Ocean skal være verdensledende
- Verdensledende i Trondheim
- Jeg tror de kommer til å bli veldig viktige. Det vil føre til at mer gods kan gå til sjøs og dermed redusere kostnader, sier Solvik-Olsen.
- Hva tror du de selvkjørende farkostene kan brukes til?
- Jeg tror det blir mye bread and butter, altså godstransport i alle fall på korte avstander. Jeg tror også de vil brukes til passasjertrafikk. På Sintef fikk vi jo høre om en slags trykk på knappen-funksjon enten det er over Sognefjorden eller i havnebassenget her i Trondheim, eller andre korte strekninger. Dette gjør at en del av godstransporten som i dag har endt opp p
å vei, nok med fordel kan komme tilbake på mindre skip som du klarer å drive lønnsomt.
- Er det viktig at Norge er verdensledende på dette?
- Ja, akkurat på dette området så vil jeg si det. Dette er en så viktig del av norsk næringsliv og norsk kultur. Men vi tjener nok på at vi ikke er det eneste landet som driver med det. Det bør være mange land som er med. Det skjerper oss, sier samferdselsministeren.
Solvik-Olsen var allerede i 2016 i Trondheim for å bli orientert om forskningen på førerløse båter.