- Vi har så mye å hjelpe oss med i dag, at det er helt unødvendig at pasienter skal kaste opp eller ligge og pines etter en operasjon, sier Lillian Opøyen, fagsykepleier ved kirurgisk avdeling B3 ved Orkdal sjukehus.

Samtidig kan det få fatale konsekvenser hvis dosen med morfin blir for stor:

- Årlig er det flere titalls pasienter som får overdose i norske sykehus, og som opplever alvorlige konsekvenser som følge av det. I verste fall kan det ende med dødsfall, sier Erlend Skraastad, overlege ved anestesiavdelingen ved Orkdal.

Bedre overvåking

Kirurgisk avdeling B3 ved Orkdal er nå i ferd med å teste ut et trådløst overvåkingssystem. Målet er å komme tettere på pasientene etter at de er trillet ut av operasjonsstuen og inn på sengepost.

Først ut: Overlege i anestesi, Erlend Skraastad, er stolt over at Orkdal sjukehus er først ut i landet med å teste ut en trådløs overvåkning av pasienter. Til venstre sykpleier Marit Louise Moen og fagsykepleier Lillian Opøyen.

- Den første tiden etter en operasjon har vært litt neglisjert av oss legene, fordi vi opplever at vår jobb da er over. Men for pasientene er dette en viktig periode, det er da de skal starte jobben med å komme tilbake, sier Skraastad.

Ofte er pasientene så glade og lettet over å ha blitt operert, at de ikke sier fra om de har smerter eller er så kvalm at de brekker seg etter operasjonen. Men når pasienter biter i seg smertene, kan det gi varige konsekvenser.

- Vi vet at blant dem som godtar mye smerte etter en operasjon, så vil noen utvikle kroniske smerter. De kan bli sittende igjen som smertepasienter. Derfor er det viktig å være aggressive med smertelindring de to første dagene, sier Skraastad.

Ulik smerteterskel

Samtidig kan god smertelindring bidra til at pasientene kommer seg raskere ut av senga, får tilbake appetitten og dermed blir i bedre form:

- En kan få komplikasjoner av å ha vondt, derfor oppfordrer vi pasientene til å si fra. Men smerteterskelen hos pasienter er ulik, noen tåler mye smerte, andre tåler mindre. Det varierer også hvor mye smertestillende pasienten har brukt tidligere. Vi kan ha 90-åringer her som aldri har vært på sykehus før, og kanskje bare har spist en eske paracet i løpet av hele livet. Andre er ikke fullt så restriktive når det gjelder smertestillende, sier Opøyen.

Si fra: - En kan få komplikasjoner av å ha vondt, derfor oppfordrer vi pasientene til å si fra, sier Lillian Opøyen, fagsykepleier ved kirurgisk avdeling B3 ved Orkdal sjukehus. Foto: Christine Schefte

Sykepleier Marit Louise Moen synes smertelindring er noe av det mest spennende med jobben, men også det som er mest krevende.

- Det som fungerer på en pasient, fungerer ikke nødvendigvis på en annen. Vi er redd for å gi for mye smertestillende, fordi det kan føre til at pasienten slutter å puste. Derfor gir vi kanskje for lite, og pasienter kan bli liggende med mye smerter, sier Moen.

«Har du vondt når du hoster?»

Skraastad jobbet selv i Vestre Viken helseforetak da 22 år gamle Benjamin Lie i 2009 døde etter en rutineoperasjon ved et av foretakets sykehus. Mannen skadet seg i en motocrossulykke, ble kneoperert, og ble funnet død morgenen etter. I ettertid viste det seg at Lie døde som en kombinasjon av mye smertestillende medisin og manglende tilsyn av personalet.

Nytt verktøy: Anestesioverlege Erlend Skraastad har i flere år jobbet med å utvikle bedre verktøy til sykepleierne slik at de kan følge opp pasientene tettere etter operasjon.

- Det slo meg da at sykehusene ikke hadde de nødvendige verktøyene for å fange opp faresignalene på en god og systematisk måte, sier Skraastad.

Han og flere kolleger startet med å utvikle et spørreskjema som sykepleierne tok med seg ut til pasientene. Med konkrete spørsmål om pasientene hadde vondt når de hostet, om de var kvalm og om de var svimmel fikk de bedre tilbakemeldinger. Nå er disse spørsmålene plottet inn i et nyutviklet nettbrett som sykepleierne har med seg, samtidig som pasientene går rundt med tre sensorer på kroppen som kan fortelle om hjertefrekvens, pustefrekvens, oksygenmetning og blodtrykk. Overvåkningen er trådløs, slik at pasientene kan rusle rundt på avdelingen. Når all denne informasjonen samles, kommer pasientene ut med en poengsum som gir sykepleierne en god indikasjon på hvordan tilstanden er.

- Dette betyr at vi har bedre kontroll, og vi kan også tidligere fange opp pasienter som er i ferd med å utvikle komplikasjoner, sier Moen.

- Uvanlig god form

Foreløpig er det to pasienter som til enhver tid blir fulgt opp på denne måten. Denne uken var Kåre Alvestad (73) en av de utvalgte. Han ble innlagt mandag, gjennomgikk en mageoperasjon på tirsdag, og har deretter gått rundt med sensorer på kroppen. I tillegg blir han jevnlig oppsøkt av sykepleiere som spør om hvordan han har det.

Nyoperert: Kåre Alvestad avsluttet påsken med å dra til Orkdal sjukehus. Der ble han operert i magen, men dagen etter er han allerede i god form.

- Jeg føler meg helt fin, i hvert fall omstendighetene tatt i betraktning. Legen sa jeg var i uvanlig god form, smiler han når vi møter han dagen etter operasjonen. At han er en slags forsøkskanin synes han er bare fint, og smerter har han nesten ikke.

Foreløpig er Orkdal først i landet med en slik pasientovervåkning. Anestesilege Skraastad håper at pilotprosjektet kan utvikles videre, slik at de får gjennomført studier og sett om den tette oppfølgingen gir resultater. Sykepleier Marit Louise Moen føler seg tryggere i jobben. Og:

Vanskelig: Sykepleier Marit Louise Moen sier det kan være vanskelig å treffe med riktig dose smertestillende, fordi pasientene er så ulike. Foto: Christine Schefte

- Jeg jublet da jeg fikk et nettbrett og slapp å gå rundt med et papirark til pasientene slik vi gjorde tidligere, smiler hun.