Overrekkelsen fant sted under en tilstelning i Svanholm seremonirom på Brøset - med en uvitende Svanholm som hovedperson.

–Det var veldig overraskende, og en spekulerer på om en virkelig fortjener det. Det er litt absurd. Men en må vel bare tru på det, sier Svanholm dagen etter tildelingen.

Ordfører Rita Ottervik var til stede og delte ut medalje og diplom.

–Du er et menneske som blir beskrevet som varmt og møtende. En som møter andre med forståelse, respekt og som ikke minst stiller opp for andre i møte med svært vanskelige situasjoner, sa ordfører Rita Ottervik i sin tale.

Begynte tidlig

Sønnen Lars Erik fortalte at faren begynte å hjelpe til i familiebedriften allerede som liten gutt.

–Det var maling av kister og henting av døde, og etter hvert fikk du sommerjobb. Du brukte stor sett all fritid utenom skole og turn, til jobben. Å jobbe med døde er ikke en 8-15 jobb, men en livsstil – hvor alt styres etter kundene, sa Lars Erik Svanholm.

–Ja, du må ofre alt, til alle døgnets tider, sier Knut Svanholm.

25 000 gravferder

Han begynte i begravelsesbyrået på fast basis i 1967 og ble daglig leder i 1991. I 2017 gikk han av med pensjon, men jobber fortsatt litt ved behov.

– Du har jobbet med dødsfall i et helt yrkesliv. Hva har det gjort med deg som person?

–Det gjør at du blir mer ydmyk for ulike situasjoner og tankegangen til de pårørende. Det er de som legger løpet, og vi må prøve å legge til rette det praktiske for dem.

– Har du noen gang vært i tvil om yrkesvalget - det må også ha vært en del tøffe dager?

–Jeg har vært med i rundt 25 000 gravferder og det har vært en del tunge dager. Det er nok ikke så mange i riket, som har holdt på like mange år og har hatt med like mange pårørende å gjøre. Jeg angrer litt på at jeg ikke begynte å gjøre notater i starten. Jeg har vært borti mange spesielle situasjoner. Også noen som du i etterkant kan synes er komisk, sier han.

– Hvordan har folks forhold til døden utviklet seg fra da du startet, til nå?

– Døden var fremmedgjort og institusjonalisert da jeg startet. Det som skjer i dag, er at flere og flere får lov til å dø hjemme. Det er et fremskritt. Det er de pårørende som på en måte eier den syke og døde og de må få være tett på. I en del tiår var døende skjøvet over på sykehus og pleiepersonal, det var ikke så mange til stede under et dødsfall. Vi har i mange år jobbet for at pårørende skal få komme tettere på, samt for mer åpenhet rundt temaet.

Stor motorsykkel

Han sier det viktigste han gjør i møte med folk i sorg kan sammenfattes i ett ord: Å lytte.

– Det er mang en middag som er blitt kald før jeg har dukket opp. Hos en familie som har opplevd et hastig dødsfall kan en fort sitte en time eller to, uten å ta opp papirene. Da kikker du ikke på klokka, sier Svanholm.

Store deler av yrkeskarrieren jobbet han sammen med kona Unni, og nå er det sønnen Lars Erik og nevøen Christian som driver familiebedriften videre. Han er glad og takknemlig for at familietradisjonen føres videre.

– Det er ikke så mange firegenerasjoners firma i Trondheim. Det er godt å se at neste generasjon tar over, sier Svanholm, som ble pensjonist i fjor.

– Hva gjør du i pensjonisttilværelsen?

– Alt det jeg ikke rakk før i tida. Vi har ei hytte på Fosen, hvor jeg vært mye på etterpå. Der har jeg en båt, og jeg trives med å være ute å fiske og gjøre forefallende arbeid. Så har jeg kjørt stor motorsykkel i 25 år. Det er den rake motsetningen til hverdagen og gir en veldig frihetsfølelse. Da glemmer en de siste dødsfallene ei stund.

– Mange vil si at det er en risikabel hobby?

– Jeg har vært med å spretta av dresser på en del av dem som har omkommet i motorsykkelulykker. Men jeg tror det gjør deg mer aktpågivende sjøl som kjører, sier Svanholm.

Han legger til at han i 26 år har vært med i Odd Fellow ordenen.

– Det setter jeg stor pris på og samværet der har beriket meg stort, sier han.

Tale: - Du har bidratt til at sorgen har blitt lettere å håndtere og at mange har fått gode og verdige avskjeder med dem som betyr mest i livet, sa ordfører Rita Ottervik da hun overrakte Kongens fortjenestemedalje til Knut Svanholm

– En høvding

Ordfører Ottervik trakk også frem Svanholms engasjement utover egen arbeidsplass, som betydningsfullt for moderniseringen av hele gravferdsbransjen.

Ordføreren fremhevet spesielt Svanholms innsats for å legge til rette for begravelsesritualer for ulike tros- og livssyn, blant annet gjennom Svanholm seremonirom.

– Det at du har klart å skape en plass for forskjellige kulturer og religioner med stellerom og seremonirom under ett tak, er en prestasjon man ikke skal ta for lett på, sa Ottervik.

Med Kongens fortjenstmedalje følger også en invitasjon til en mottagelse på Slottet, hvor Svanholm selv får takke kong Harald for hederen.

– Du har vært en høvding i bransjen, sa sønnen Lars Erik i sin tale.