Adresseavisen møter ham inne på Ørland flystasjon. Ikke langt unna står de tre første F-35- flyene som er kommet til Norge.
Det er to og et halvt år siden vi traff ham på Luke Air Force Base, utenfor Phoenix i Arizona, da det ble kjent at han skulle bli første norske pilot i det nye kampflyet.
Hanche er ikke av typen som bruker store ord. Tvert imot. Du skal lete lenge etter en som er så nøktern i beskrivelser som ham. Men når det gjelder F-35, eller «flyvemaskinen» som han kaller det, skryter han.
- Det går som en kule. Dette er en hvass flyvemaskin med virkelig kraftig motor, sier Hanche, som tidligere har beskrevet F-35 som «en kamuflasjekledd ninja med filttøfler, som plutselig dukker opp og slår med balltre».
Ikke som på film
Trodde du hverdagen for en jagerflyger var bare fart, spenning og glamour, så tilbakeviser Hanche langt på vei det. Fra arbeidsdagen starter, før klokken åtte om morgenen, handler alt om nøye planlegging, terping av detaljer, sikkerhet og gode rutiner. Gang på gang gjennomgås dagens oppdrag allerede før takeoff. Terskelen for å innrømme feil eller gi tilbakemeldinger, er lav, helt uavhengig av grad.
- Vi bruker mye tid på det vi kaller «what ifs» – «hva hvis»-tenkning. Hva skjer om du får feil på flyvemaskinen, et av systemene ikke fungerer, eller det dukker opp trusler? Har du tenkt gjennom det på forhånd, så er du forberedt. Det er nyttig å ta med seg til andre ting i livet, sier Hanche.
Parallelt med pilotenes forberedelser, forbereder teknisk personell selve flyet og støttepersonell forbereder datagrunnlaget som trengs for oppdraget.
Forsvaret styrket i nordområdene
- Det føles fortsatt merkelig å sette seg i flyet. I F-16 er det mye arbeid å starte opp. Brytere å sette på og målere å passe på. Her gjør flyvemaskinen mye av dette selv. Det er ikke mange tastetrykk som skal til før flyet starter opp. Mesteparten av tiden går med til å vente på at datasystemene skal våkne, sier Hanche.
Har førerkort, må øve
De tre F-35-flyene som finnes i Norge har fått enkelte mindre forbedringer, og de har den aller nyeste programvareversjonen, sammenlignet med flyene som brukes til trening i USA.
- Flyet er mer manøvrerbart og det er færre ting å passe på. Nå kan vi hente ut alt som bor i flyet. Dette flyet gir så mye mer enn F-16, der du hele tiden må passe på alt selv., sier piloten.
Et vanlig oppdrag i lufta varer i gjennomsnitt ca halvannen time. Akkurat nå handler det meste om trening og testing av utstyr, både for bruk i norsk klima og for å samarbeide best mulig med andre enheter i Forsvaret. Tilbake på bakken gjennomgås oppdraget eller treningen i detalj. Det samme skjer med flyet.
Norge kan bli stående uten kystvakt-helikopter
Hanche snakker om at de fleste flygerne er på et grunnleggende nivå når de kommer hjem etter utdanningen i USA. Dessuten mangler de erfaring med norske klimatiske forhold.
- Det blir som når du tar førerkort til bil. Du kan kjøre, men du har mye igjen å lære. Der er vi egentlig på alle områder nå, sier han.
Lange dager
Hanche fleiper med at han og de andre, både piloter og bakkepersonell, nå jobber mye dugnad. Det er så mye som skal gjøres at tiden nesten ikke strekker til.
- Vi er så få at vi må være fleksible. Det nytter ikke å sitte med en stillingsinstruks å si at dette er ikke min jobb, sier Hanche.
En undersøkelse foretatt på 338-skvadron for to år siden, viste at folk der i snitt jobbet 1,6 årsverk, sett ut fra arbeidstimer. Hanche sier det ikke er blitt mindre nå. Han forteller om 10–12 timers arbeidsdager. Piloten mener likevel det er riktig tidsbruk, for å få mest mulig læring og utvikling rundt Forsvarets dyreste våpensystem. Alt må gjennomgås, evalueres og loggføres.
Høyt oppe over nye kampfly
- Det hadde ikke vært noen vits i å kjøpe dette våpensystemet om ikke ambisjonen var å bli best mulig , sier Hanche, som er klar på at det er viktig å passe på.
- Vi har folk som jobber beinhardt hele tiden og er ivrige. Familiene må heller ikke lide. Det er en hårfin balanse hvor mye vi kan hente ut av folk, sier Hanche.
Fikser flyfeil med restart
Mens kritikerne har vært nådeløse mot F-35 og det norske kampflykjøpet, er Hanche klar på at det var det beste valget.
- Vi må ha hyllevare. F-35 er det nærmeste vi kommer hyllevare av kampfly. Det er fordi USA skal ha det samme systemet. Det er helt rett for oss, sier Hanche.
Han snakker om å være med på utviklingen videre. I verste fall, om Norge ikke hadde kjøpt et amerikansk fly, kunne Luftforsvaret blitt eneste bruker av denne flytypen. Samtidig ville Forsvaret vært avhengig av å kjøpe inn amerikanske våpen, sensorer og utstyr, som så måtte integreres.
- Jeg tror mange ikke forstår hvor sårbare det kunne gjort oss. Det ville blitt dyrere, for ikke å snakke om problemene dersom ting ikke fungerte, sier Hanche.
Han sier kritikerne ikke må se seg blinde på at det fortsatt er mange feil på F-35.
- Lista på feil i F-16 er enda lengre. Det er hundrevis. Og det på et system som har vært i drift i 40 år. Det er kjent og vi har kontroll på det. Normen med kampfly er at vi lever med feil, men retter alvorlige feil, som handler om flysikkerhet og sikkerhet i kamp, sier han.
Ønsker at Forsvaret varsler om kampflytrafikk
Han bruker nok en gang mobiltelefonen som eksempel. Det kommer stadig rettinger til programvaren i telefonen din. Det betyr likevel ikke at den er ubrukelig mellom feilrettingene. Stort sett fungerer den. Og når det oppstår feil er løsningen som regel enkel. Like enkel som på mobiltelefonen. Slå av flyet, vent litt og start det på nytt, ifølge Hanche.
- Militære maskiner er ikke feilfrie. De er så komplekse. Dersom noen hevder at det finnes et feilfritt kampfly, så er det løgn, sier Hanche.