Tenk deg at du går ut døren og setter deg på trikken eller sykler til jobb en morgen. Du har mobiltelefonen i lommen. Den er på, men du bruker den ikke.

På reisen vil telefonen gi fra seg data til alle de forskjellige basestasjonene du passerer på veien. Kommunikasjonen mellom telefonen din og basestasjonene vil angi hvor du er til enhver tid, uten at telefonen er i bruk av deg på noen måte.

Dette kalles signaleringsdata. Teleselskapene har en lovpålagt taushetsplikt om disse dataene. Men det hindrer ikke politiet fra å se på dataene, skriver Aftenposten.

Kraftig vekst i fritak fra taushetsplikten

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sammenlikner innhenting av signaleringsdata med teknisk sporing og mener «sterke personvernhensyn» gjelder.

Men til tross for lovpålagt taushetsplikt fra teleselskapene, kan politiet og retten be om fritak og få innsyn i dataene.

Og nå skyter tilgangen til myndighetene i været.

Mens det i 2015 ble gitt unntak fra taushetsplikten for 196 numre, fikk norske myndigheter i fjor innsyn i signaleringsdata til 819 numre, viser tall fra Nkom som Aftenposten har fått innsyn i.

Legger fra seg spor

Det er Nkom som behandler anmodninger om fritak fra taushetsplikten og gir ut signaleringsdata for enkeltnumre.

– Generelt ser vi økning i innsynsbegjæringer om trafikkdata, altså hvem som har kontakt med hvem, og når og hvor det skjer. Det samme gjelder passive data, der mobilen legger fra seg spor også når den ikke er i bruk, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Hvorfor det øker, mener direktøren de som ber om innsyn selv må svare på.

– Men generelt er det slik at elektronisk kommunikasjon i stadig større grad benyttes til flere ting, og mobiltelefonen er noe vi alle har med oss overalt og alltid. Da er det, etter vår mening, naturlig at man er interessert også i de elektroniske spor vi etterlater oss når vi bruker digitale medier, som mobiltelefon, når man etterforsker straffbare forhold, sier Aarsæther.

Tvangsmiddel

Et tvangsmiddel som utlevering av slike data, skal etter loven bare gis når det er tilstrekkelig grunn til det og kan ikke brukes når det vil være «et uforholdsmessig inngrep».

I 2017 skrev Nkom at fritak fra taushetsplikten for signaleringsdata kun gis «ved etterforskning av straffbare forhold med høy strafferamme der politiets behov er godt underbygget».

Det skal ikke gis fritak fra taushetsplikten dersom det virker urimelig overfor den som har krav på hemmelighold.

– Det er viktig å vite at politiet ikke bare kan be om informasjon uten videre, det skal hjemles og begrunnes. Vår erfaring er at politiet er generelt nøye og profesjonelle når de spør om å få tillatelse til å få innsyn i elektroniske trafikkdata som hjelp i sin etterforskning, sier Aarsæther.

– Gjelder alle de 819 numrene etterforskning av straffbare forhold med høy strafferamme og anser dere anmodningene fra politiet som godt begrunnet?

– Vi har inntrykk av at politiet er profesjonelle og selektive i sin etterspørsel etter innsyn, sier Aarsæther.

Nkom selv anslår at 5 til 10 prosent av anmodningene får avslag. Det ble gitt fritak fra taushetsplikten for elektronisk kommunikasjon til Nkom for totalt 2822 numre i 2017.

Politiet: Viser at politiet målretter sin etterforskning

Harald Bøhler, leder av straffesaksseksjonen i Politidirektoratet, kommenterer den kraftige veksten i fritakene slik i en e-post.

– Politiet må sikre spor der hvor spor etterlates, og økningen av digitale spor er sammenfallende med bruken av elektroniske kommunikasjonsenheter. Økningen viser at politiet målretter sin etterforskning mot den type spor som gir best effekt i den konkrete etterforskningen, sier Bøhler.

– Hvorfor ber politiet om mer fritak enn tidligere?

– Kriminelle – som befolkningen for øvrig – bruker i stadig større grad smarttelefoner og flytter stadig større del av sin kommunikasjon over på IP baserte tjenester. For å sikre denne typen spor øker behovet mer for signaleringsdata sammenlignet med de tradisjonelle trafikkdataene knyttet til SMS og mobil tale, sier Bøhler.

Han mener signaleringsdata erfaringsvis gir et godt bilde av kommunikasjon eller lokasjon forut, under eller etter en kriminell handling.

– Denne typen informasjon kan underbygge både skyld og uskyld hos en mistenkt eller siktet og understøtte fornærmendes forklaring eller en anmeldelse, sier Bøhler.

Lagrer i tre måneder

Telenor, Norges største mobiloperatør, lagrer og bruker signaleringsdata fra mobilnettet i 21 dager for datatrafikk, som internett, og e-post. Tradisjonell tale- og tekstmeldingstrafikk lagres i 30 dager.

Telia Norge bekrefter at det lagrer signaleringsdata i tre måneder.

Ingen av selskapene vil kommentere hva de tenker om den kraftige veksten i politiets fritak fra taushetsplikten, eller hva de tror økningen skyldes.