Adresseavisen har fått delvis innsyn i Statens vegvesens ulykkesrapport etter ulykken 26. november 2017 der en 23 år gammel mann mistet livet.

Det utarbeides slike rapporter etter alle dødsulykker på norske veier. Rapportene utarbeides av såkalte ulykkesanalysegrupper (UAG).

I rapporten beskrives blant annet hendelsesforløpet i forkant av ulykken og det pekes på mulige årsaker til ulykken og til skadeomfanget.

Slik skjedde ulykken

Ulykken skjedde klokken 23.07 en søndag kveld.

I beskrivelsen av hendelsesforløpet omtales to personbiler, «enhet A» og «enhet B», som kjører sørover opp Okstadbakken i «høy fart». Den omkomne 23-åringen var fører av bilen som omtales som «enhet B».

I rapporten heter det:

«Enhet B kjørte foran enhet A, begge bilene kjørte i midtre kjørefelt. Bilene tok igjen en varebil som kjørte i midterste kjørefelt, denne bilen kjørte i tilnærmet normal hastighet. Enhet B passerte varebilen i venstre kjørefelt. Like etter passeringen mistet føreren av enhet B kontroll og bilen fikk skrens mot høyre.»

ILLUSTRASJON: Hendelsesforløp sett ovenifra. Foto: Fra ulykkesrapporten. Statens vegvesen.

Det heter videre:

«Enhet B skrenset ut av vegen slik at bilen traff rekkverket med så stor kraft at rekkverket gav etter. Videre fortsatte enhet B inn i betongfundamentet med bakenden først. Etter sammenstøtet ble enhet B kastet inn på vegbanen igjen og ble stående i venstre kjørefelt med fronten mot midtrekkverket.»

«Enhet A kom kjørende i venstre kjørefelt like bak enhet B og var i ferd med å passere varebilen som kjørte i midtre kjørefelt da enhet B ble kastet tilbake på vegen. Enhet A foretok da en unnamanøver som førte til at også denne fikk skrens og føreren mistet kontrollen. Enhet A skrenset inn i siderekkverket lenger fremme på vegen og ble kastet tilbake på vegen.»

I bilen som omtales som «enhet A» satt en 35 år gammel mann og en 19 år gammel kvinne. De to ble ikke fysisk skadet, ifølge rapporten.

Årsaker til ulykken

I et eget kapittel i rapporten analyseres ulykken, og det beskrives hva som kan ha vært medvirkende årsaker til ulykken og til skadeomfanget.

Følgende forhold trekkes frem som sannsynlige medvirkende årsaker til at ulykken skjedde:

  • Hastighet godt over fartsgrensen

  • Særlig risikofylt adferd

  • Manglende trafikal kompetanse

Ulykkesgruppen vurderer også graden av sannsynlighet for at de enkelte forholdene medvirket, og omtaler alle med sannsynlighet: «sikker».

Årsaker til skadeomfanget

Følgende forhold trekkes frem som sannsynlige medvirkende årsaker til skadeomfanget:

  • Fart godt over fartsgrensen i kollisjonsøyeblikket

  • Siderekkverket (rekkverk ikke i henhold til dagens standard)

Her omtales den høye farten med sannsynlighetsgrad «sikker», mens siderekkverket omtales med sannsynlighetsgrad «usikker».

Adresseavisen har tidligere fortalt at siderekkverket (autovernet) på stedet, ble satt opp i forbindelse med at veien ble bygget på 80-tallet, og at dette ikke tilfredsstilte nye krav til slike rekkverk.

REVET AV: Autovernet ved ulykkesstedet øverst i Okstadbakken er ødelagt. Autovernet ble satt opp da veien ble bygget på 80-tallet. Foto: Frank Lervik

Ulykkesanalysegruppa anslår at det såkalte arbeidsrommet for rekkverket, det vil si hvor mye et rekkverk gir etter ved et sammenstøt, var på 1,2 meter. Det påpekes at det ca. 0,9 meter bak rekkverket var en betongsøyle. Etter dagens standard vil det stilles krav om en rekkverkstype med et arbeidsrom i størrelsesorden 0,6 - 0,7 meter for personbiler.

Ulykkesanalysegruppa skriver likevel at det er «usikkert om rekkverk etter dagens standard ville begrenset skadeomfanget».

Mye av informasjonen som omhandler siderekkverket er sladdet i den versjonen av rapporten som Adresseavisen har fått innsyn i.

Ber om gjennomgang av autovern

I rapporten er det eget kapittel med tittelen «Hva kan vi lære av ulykken?».

Her heter det:

«UAG har i forbindelse med denne ulykken kommet fram til følgende sikkerhetsproblemer med læringspotensial for Statens vegvesen:

Statens vegvesen bør ta en gjennomgang av rekkverk langs slike høytrafikkerte veger med høyt hastighetsnivå for å få rekkverk i henhold til gjeldende normaler».

- Fartsnivå viktigste årsak

Leder for ulykkesanalysegruppa Bjørn Wiik understreker at fartsnivået var den viktigste årsaken til ulykken og skadeomfanget.

- Rekkverket var en medvirkende årsak, men fartsnivået var absolutt viktigste årsak. Rekkverk langs norske veier er laget ut ifra at de skal holde under normale omstendigheter. Det finnes ingen rekkverk som er dimensjonert for å tåle kollisjoner i dette fartsnivået, sier Wiik.

- Dere mener det er usikkert om rekkverk med dagens standard ville ha begrenset skadeomfanget. Likevel vil dere ha en gjennomgang av autovern ved norske veier. Hvorfor?

- Det er på generell basis, og ikke på grunn av ulykken. Det hender at vi kommer med anbefalinger i slike rapporter som ikke nødvendigvis har noe med selve ulykken å gjøre, sier Wiik.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.