Kjenner du eimen av dugnad og vårrengjøring? Fugler bygger rede om våren, mens vi, vi skal rydde som gale i reiret. Omtrent hvert eneste borettslag, mitt eget inkludert, har bestilt container. Helst før 17. mai må vite, for det skal jo helst være skinnende rent i bakgården til den store nasjonaldagen. Flaks at 17. mai er på våren, eller hva?

På morgenmøtet i nyhetsredaksjonen var det ingen tvil om hva folk hadde gjort forrige helg. De hadde gått løs på garasjer, loft, kjellere, garderobeskap og flytteesker fra forrige årtusen. Allerede tilbake i steinalderen var menneskene opptatt av å sanke. For 10 000 år siden handlet det nok mye om overlevelse og den slags, men fremdeles har vi en merkelig trang til å samle, samle, samle. For man vet jo aldri når man plutselig trenger skistaver til barn i alderen 6-8 år. Og det til tross for at «barna» har forsvunnet av gårde til universitetet.

En av mine kolleger hadde funnet notater fra studietiden. Trolig ikke vært lest i siden glansdagene i eksamensperioden. Hvor mange har gode minner fra den tiden i livet sitt? Ikke det? Men du skal likevel ta vare på flere ringpermer med kråketær? En annen hadde ryddet i garasjen, og «funnet» en vinkelsliper-skive han savnet for tre år siden. En tredje kollega hadde gitt seg i kast med yngstesønnens klesskap. Og til tross for at hun mente det bare var toppen av isfjellet, så hadde hun fylt en stor pose med klær. En eller annen gang i tiden hadde hun også eid boka «Ditt ryddige jeg», men den hadde hun rotet vekk.

Selv ble jeg invitert til å rydde i kjelleren til et vennepar. Og det er uendelig mye mer spennende enn å rydde i sitt eget ræl. Jeg fikk et innblikk i hvor mye utstyr som faktisk trengs for å lage den ølen jeg lesker i meg på den store juleøltesten hvert år til samme vennepar. Og jeg skjønte endelig hvorfor venninna mi alltid har nydelige grønne planter i motsetning til mine halvdøde vekster. Hun eier hageredskaper en gartner verdig, mens jeg lukker øynene, vanner i hytt og vær og ber en bønn om at de skal overleve til neste gang jeg drar på Plantasjen.

Hver vår når denne ryddemanien treffer trønderske boligeiere, og det fyker gjenstander ut av boder, kott og kjellere, kan det lønne seg å huske at ikke alt hører hjemme i restavfallsorteringen på Heggstadmoen. For det første kan du potensielt sitte med en gullgruve i form av noe arvegods du har gjemt vekk. En kasserolle med Cathrine Holm-motiv kan spe på feriebudsjettet betraktelig. Kanskje minkpelsen til oldemor, som du neppe kan gå med fordi datteren din er i en veganer-fase, kan være noe å legge på Finn.no? Hva med den komplette samlingen av Nancy Drew-bøker som støver på loftet? Enkelte leker går aldri av moten, som for eksempel Lego. Det er trolig milliarder av foreldre som kan takke den fattige snekkeren fra Danmark for noen øyeblikk med ro og fred. Men denne deilige stillheten kan du faktisk gi videre. Ved å donere Lego-samlingen til neste generasjon.

Men så har du selvfølgelig dem som aldri kaster noe som helst. Og når de først kryper til korset (eller kjelleren om du vil), så er det ikke alltid det går rette veien da heller. Som da kollegaen min endelig kastet fotposene han hadde hatt liggende fra militæret siden 1988. Nå skal han til Svalbard i neste måned. Hadde vært kjekt med de fotposene gitt.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter