Dyster kartlegging av jordas tilstand i ny kjemperapport.

Naturpanelet er etablert etter modell av FNs klimapanel. Mens IPCC studerer klimaendringer, tar Naturpanelet for seg det biologiske mangfoldet og goder naturen gir oss.

550 eksperter fra hele verden har gjennomgått over 10 000 vitenskapelige kilder fra 100 land i kartleggingen. Kunnskapen er samlet i fire regionale rapporter, som dekker de mest alvorlige miljøutfordringene.

Gunnar Austrheim ved Vitenskapsmuseet NTNU har vært en av tre hovedforfattere for den europeiske og sentralasiatiske delen av rapporten der 120 forskere har vært engasjert. Hensikten er å gi politikere og andre beslutningstakere et godt kunnskapsgrunnlag. Rapportene presenterer også forslag til hvordan alle deler av samfunnet kan bidra til at vi i framtiden skal ha mulighet til å leve av naturens goder.

Rapporten slår fast at natur og naturgoder ødelegges av arealbruk gjennom tap av matjord, intensivering av jord- og skogbruket, byvekst, spredning av urbane områder og utbygging av veier og infrastruktur. Dette betyr tap av materielle goder som mat for mennesker og husdyr.

Europa avhengig av import

- Tapet av naturmangfoldet har en klar sammenheng med økt økonomisk vekst i Europa. Hver dag forsvinner 1500 hektar dyrka mark, samtidig som vi ikke er selvforsynt med mat. Økt forbruk og mer handel gir et regnestykke som viser at Europa forbruker mer fornybare ressurser enn vi produserer.

Vår verdensdel har en negativ handelsbalanse på naturgoder og er avhengig av import for å opprettholde det høye forbruket. Dette har i mange tilfeller store negative påvirkninger på natur og matsikkerhet i andre deler av verden, sier Austrheim.

Han mener vi ikke har ikke så mye å skryte av lokalt heller.

- Noe av den beste matjorda i Norge ligger i trondheimsområdet som er en versting på nedbygging. Naturpanelet peker på at vi må få en mer bærekraftig bruk av naturen, bruke mindre energi og redusere forbruket, sier Gunnar Austrheim.

Taper mangfold

Europas våtmarker er halvert siden 1960-tallet. Inngrep i naturen forstyrrer livsviktige reguleringsmekanismer for vann, luft, næringsstoffer og pollinering. Resultatet er flommer, tap av landbruksproduksjon, overgjødsling og dårlig vann- og luftkvalitet. Oppsplitting av områder for dyr og planter, sammen med klimaendringer, reduserer det biologiske mangfoldet.

- Det er alarmerende at vi har kunnskap om at det biologiske mangfoldet går tapt uten at vi handler. Norge sluttet seg til FNs bærekraftsmål om å stanse tap innen 2020, men vi ser ingen tegn til at det stopper. Reduksjonen fortsetter på land, i ferskvann og i sjøen, selv om målrettete tiltak for spesielle naturtyper og arter hjelper, sier Austrheim.

Mangler målestokk

Professoren mener brutto nasjonalprodukt og andre mål på velferd er dårlige verktøy så lenge de ikke inkluderer naturen, selve grunnlaget for vår velferd.

- Daglig får vi børsoppdateringer til selskaper, men vi har ingen indeks på natur. Hadde vi hatt det, ville vi lest alarmerende røde tall år etter år. Ingen ansvarlige ville ha forholdt seg rolig og bare sett på en slik utvikling, sier Gunnar Austrheim.

Naturpanelet peker på økonomiske virkemidler for å redusere presset på naturgodene. Utfasing av miljøskadelige subsidier, skatter og avgifter som setter riktig pris på miljøskadelige aktiviteter og innføring av nye teknologiske løsninger, foreslås som gode tiltak.

Naturpanelet ble opprettet i 2012 og skal være politisk nøytralt. Det er opp til deltakerlandene om de vil følge rådene fra ekspertene.

Vi ser stadig mindre av slike åkerlandskap som på Leinstrand, sier professor Gunnar Austrheim. Foto: Bent Ramberg, Adresseavisen
På Lian har sauer og andre husdyr fått konkurranse fra hjortedyr, konstaterer professor Gunnar Austrheim ved NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen
På setrvollen i Meråker er det idyllisk, men matjorda i Europa er under sterkt press. Foto: Richard Sagen, Adresseavisen
På setra i Meråker er det idyllisk, men matjorda i Europa er under sterkt press. Foto: Richard Sagen, Adresseavisen