Det er ferske tall fra Statens vegvesen som viser at det i tidsrommet 1. januar 2013 til 31. desember 2017 var 966 trafikkulykker i Norge hvor en trondhjemmer var involvert i hendelsen. Det var henholdsvis 680 av disse ulykkene som skjedde innenfor kommunegrensa til Trondheim, mens 286 ulykker med trondhjemmere involvert skjedde andre steder i landet. Det utgjør nesten 30 prosent av ulykkene.
- Dersom vi ser på de alvorligste ulykkene, altså ulykker med drepte eller hardt skadde, er det til sammen 123 ulykker på landsbasis på disse fem årene hvor trondhjemmere er involvert. 63 av ulykkene skjedde i Trondheim, mens 60 ulykker skjedde utenfor kommunegrensa, forklarer senioringeniør i Statens vegvesen, Helge Stabursvik til Adresseavisen.
I samme periode er det registrert 785 ulykker med personskade i Trondheim kommune, og det var 1469 personer involvert i disse ulykkene. 433 personer var hjemmehørende utenfor Trondheim kommune.
Antallet ulykker i Innherredsveien sank drastisk etter at tunnelen ble åpnet
- Blir skadd i nabokommunen
Gjennom bruk av postnummer til de involverte kan Statens vegvesen se hvor de kommer fra. Denne kunnskapen brukes ofte til å argumentere overfor kommunene at de jobber med holdningsskapende og adferdsrettede tiltak når det gjelder trafikksikkerhet.
- Det er enkelte kommuner som sier «vi har ingen ulykker i vår kommune». Da kan vi av og til argumentere med at kommunens innbyggere er involvert i ulykker i andre kommuner. Mange kommuner er opptatt av å få gjennomført fysiske tiltak i sin kommune, men det hjelper lite dersom en ungdom i bygda forulykker i nabobygda som ligger i en annen kommune, sier Stabursvik.
Stabursvik i Statens vegvesen mener svært mange av ulykkene kunne vært unngått. Riktig bruk av bilbelte, tilpasning av fart etter forholdene, sikring av last og bagasje og ingen kjøring i påvirket tilstand ville redusert den dystre statistikken. Han mener at det er essensielt at kommunene jobber med adferden til trafikantene.
Strindheimtunnelen har noe ingen andre tunneler i Norge har
- Adferd teller mest
Det mener også leder for trafikksikkerhetsutvalget i Trøndelag fylkeskommune, Karin Bjørkhaug (KrF).
- Man kan ha de aller beste holdningene, men det som faktisk teller er hva man gjør når man befinner seg i trafikken. Derfor er adferdsrettede tiltak helt avgjørende, mener hun.
Hun understreker at ordføreren har, i henhold til folkehelseloven, ansvar for helsa til kommunens innbyggere. Dette gjelder også trafikkulykker.
- Dette er en investering som barn og unge tar med seg uansett hvor de drar. Min beste anbefaling til kommunene er å bruke Trygg Trafikks sertifiseringsordning, sier hun.
- Mali kom hjem og var oppløst i tårer etter billettkontrollen
«Trafikksikker kommune»
I samarbeid med fylkeskommunene har Trygg Trafikk utarbeidet kriterier for godkjenningsordningen «Trafikksikker kommune». Å bli godkjent betyr ikke at det ikke skjer trafikkulykker, men godkjenningen er et kvalitetsstempel for godt, målbevisst og helhetlig arbeid med trafikksikkerhet.
- Dette er en systematisk og bred tilnærming til problemstillingen, og på lang sikt mener jeg at dette kan være det beste virkemidlet for å ta vare på sine innbyggere, uansett hvor de ferdes, sier Bjørkhaug.
NY SERIE - TRØNDERE I VERDEN: Ellen har alltid såpebobler med seg på tur i Madagaskar
Hun trekker også frem at kommunene har fått et økonomisk ansvar for helsebehandling av innbyggerne som er involvert i ulykker. Og det er uavhengig av hvor ulykkene skjer.
Seniorrådgiver Harald Heieraas i Trygg Trafikk mener kommunene må gi innbyggerne kunnskap slik at de kan ferdes i trafikken med lavere risiko for å bli en del av ulykkesstatistikken.
- Kommunene må ikke bare bry seg om hvor det er ulykkesstrekninger og -punkt i kommunen. I et folkehelseperspektiv må kommunene også forebygge ulykker blant innbyggerne som reiser utenfor sin egen kommune, sier han.
- Man skal tenke seg om før man tar med fireåringen på sykkeltur
Fokus på kommunens ansatte
- Potensialet er stort dersom vi får gjort noe med adferden i trafikken. Vi vil ikke klare å nå de nasjonale målene om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i trafikken dersom vi bare bygger bedre veier, lager fortau og setter opp midtdeler. Politikerne har også en tendens til å blande fremkommelighet med trafikksikkerhet, sier Heieraas.
Å komme seg raskest mulig frem kan være en del av bildet, men det aller viktigste er å jobbe med adferden til den enkelte, og kanskje også rette fokuset mer mot kommunens ansatte.
- Kommuneansatte representerer i gjennomsnitt 18 prosent av den yrkesaktive delen av innbyggerne i en kommune. Trafikksikkerhet og ansattes ferdsel i trafikken har ikke vært en del av kommunens HMS-arbeid, til tross for at det i trafikken er størst risiko for at ansatte skal bli drept eller hardt skadd. Det har vært et privat anliggende det som skjer i trafikken selv om du er på jobb, forklarer han.
Ifølge Trygg Trafikk er det per dags dato 68 kommuner som er godkjent som «trafikksikker kommune». I Trøndelag er det Levanger, Verdal, Snåsa og Oppdal som så langt er godkjent.