Denne helga deltar den trondheimsbosatte sykkelbyggeren på Bespoked, en utstilling for håndlagde sykler, i Bristol i England. Her får han selskap av over 100 sykkelbyggere fra hele verden.
– En dag skal jeg leve av dette. Det har jeg bestemt meg for, sier Sander Kommedahl.
26-åringen skal ha med seg én spesiell sykkel, bygd fra grunnen av, loddet sammen av stålrør fra Italia. Merket heter «Heim bicycles» og er i startfasen. I løpet av sommeren eller høsten håper han å kunne ta opp de første sykkelbestillingene
– Jeg har ikke noe hastverk. Nå bruker jeg tid nå på å perfeksjonere håndverket på flere områder, sier Kommedahl.
Han har hatt sykkelverkstedet- og butikken Stålstua i tre år, som er åpent tre dager i uka. Gradvis, etter hvert som han har råd, har han kjøpt inn verktøy. Først i fjor kunne han starte med produksjon.
– En må ha langsiktige mål og utholdenhet for å få det til, sier han.
Dro til USA
Kommedahl står inne på verkstedet sitt i det gamle godshuset ved Leangen stasjon.Han fisker ned ei mintgrønn og mørkeblå sykkelramme fra veggen. Det er denne faren skal få når han kommer på besøk til Trondheim i mai. Til sammen har han brukt rundt fem uker på bygging av ramme, gaffel og stem helt fra grunnen av.
– Det var han som fikk meg inn i sykling, og dette er den første ramma jeg er ordentlig fornøyd med. Han har ikke sett den selv ennå, men han valgte fargene, forteller en stolt sykkelbygger.
Faren er fra St. Paul i Minnesota og det var kjærligheten som førte Kris Kommedahl til Norge på slutten av 70-tallet. Sammen med kona Elsa «slengte han sykler og unger» i folkevognbussen, og tok med familien ut på sykkelturer i helgene, gjerne med telt og oppakning. Og det var han som oppfordret 12 år gamle Sander til å søke arbeid på Sykkelhuset i hjembyen Bodø.
Han begynte med å rydde på verkstedet. Etter hvert monterte han sykler og med tiden ble han fullbefaren sykkelmekaniker. For noen år siden skrapet han sammen alt av oppsparte penger og tok et kurs i sykkelrammebygging hos Paul Wyganowski i Minnesota i USA, og det er denne kunsten han nå jobber intenst med å raffinere. Fortsatt er reparasjoner en viktig inntekt, og han jobber deltid som barista på galleriet og kafeen Yellow Korner i Trondheim sentrum for å få endene til å møtes. Men på sikt er målet å drive kun med bygging av sykler.
Vil doble syklingen i Trondheim frem mot 2025
Bruk- og kast
På fritida driver han med terrengsykling og downhillsykling i bratt terreng. Men han har ikke ambisjoner om å bygge teknisk avanserte sykler med demping foran og bak. Det er godt innarbeidet hos mange store merker som utvikler dette svært kontinuerlig, sier Kommedahl.
Sykkelen han tar med seg til England er en «singlespeed», det vil si at den kun har ett fast gir. Designet er klassisk, med slanke stålrør, rene linjer og farger. Samtidig vet Kommedahl at han bor i en by og et land med bratte bakker og ulendt terreng. Derfor er han i gang med å bygge en tursykkel. Den skal ha flere gir, tilpasset geometri for formålet, og håndlagde bagasjebrett. Han regner med å gjøre den ferdig i mai. I sommer skal han teste doningen ved å sykle hjem til Bodø og videre til Lofoten, med en stopp innom familiens hytte på Helgelandskysten.
– Da får jeg kommet meg ut, og samtidig testet det jeg selv har laget. Jeg gleder meg veldig til å komme meg ut på tur, og dette er en type sykkel jeg har tro på for det norske markedet, sier han.
Han antyder at et rammesett og en håndlaget gaffel vil ligge fra rundt 25 000 kroner og oppover.
– Det er vanskelig å estimere enda fordi det hele er avhengig av type bygging, valg av stålrør og hva slags bruksområde den skal ha, sier han.
– Det er kanskje for spesielt interesserte. Samtidig vil jeg at det skal være lav terskel for å imøtekomme et ønske, uavhengig av inntekt. Jeg ser at flere er bevisst på å dempe bruk- og kastmentaliteten som har vært rådende lenge. Det er spennende. Jeg merker det også når folk er innom her og ser på syklene: De har en forståelse av at det jeg lager er noe som er langt forbi det meste som er på markedet, uten å nødvendigvis vite hvor mye arbeid som ligger bak. Det er litt gøy.
– Om den hadde kostet 100 000, hadde jeg likevel kjøpt den!
Lett stål
Det er lenge siden Lefstad sluttet med sykkelproduksjon i Trondheim på 50-tallet. Nå vil Kommedahl igjen få trondheimssykler ut på veiene.
– Jeg fascinert av hvor bra ting var laget før. Dette er sykler som går fortsatt, 50–60 år etter at de ble sendt ut på markedet. I dag lages mye for å bare vare en stund, så må det repareres eller kastes. Designmessig var det naturlig for meg å gå tilbake i tid. Jeg synes de gamle syklene er veldig fine. Men geometrien på rammene på de gamle syklene gjør dem ofte veldig sjanglete å sykle på. Der har det skjedd en stor utvikling. Og ikke minst på utviklingen av stål. Du får en stålsykkel veldig lett i dag, kontra de gode, gamle DBS-ene, sier han.
Kontrovers på to hjul
Han sier han er tålmodig, og han forventer ikke rikdom i form av penger. Sånn må det være når han velger å bygge sykler på gamlemåten med slaglodding og sølvlodding som metoder. Som barn var han kreativ – og aktiv. Og han likte å ta fra hverandre ting - bare for å se hvordan de så ut inni. Nå handler det om å bygge opp noe nytt – helt på egen hånd.
– Navnet «Heim» går tilbake i tid. Det er gammelt og norsk, men også et ord folk greier å uttale i utlandet. Da jeg hadde en utstilling i Trondheim for to år siden, var det flere som sa at syklene vakte barndomsminner og gode følelser. Det var godt å høre, fordi for meg er det akkurat det sykler og sykling gir meg - en god følelse og fine minner. Og de fleste har en god følelse knyttet til hjem. Det er et anker som definerer hvem man er og hvor man stammer fra. Derfor ble det «Heim», sier Sander Kommedahl.